Nylig forhandlet Presteforeningen frem arbeidstidsavtalen som skal sikre prestene en mer forutsigbar arbeidshverdag. Boplikten ble fjernet i fjor, og i 2012 vedtok Presteforeningen å være åpen for å streike.
Fra livsstil til arbeidstaker
I større grad enn noen gang før ligner presten på en ordinær arbeidstaker, ifølge Erling Birkedal ved Menighetsfakultet. Ifølge ham har skiftet skjedd over relativt lang tid.
– Siden 60-tallet har presterollen forandret seg betydelig. Tidligere var det i større grad et kall å være prest, og du var prest enhver tid. Skillet mellom privatliv og fritid var vagt. Presten var svært selvstendig, og kirken var presten.
LES MER: «Vår troverdighet som prester svekkes når vi klager og maser om mer», skriver Sunniva Gylver
Arbeidstidsordningen og fjerning av boplikten betyr at flere prester kommer til å arbeide i og reise til menigheten, uten at de bor i området, tror Birkedal.
– Slik sett vil presten også bli enda mer like andre arbeidstakere i framtiden.
LES MER: – Vi er langt unna en lønn som kan framstå umoralsk for det norske folk, mener presteleder
– Hvor langt tilbake i tid må vi før dagens situasjon, der prester i større grad ligner ordinære arbeidstakere, var utenkelig?
– Man må tilbake til før 80-tallet. Det var først da det ble vanlig å få mange, større staber og oppdelte tjenester i kirken. Det finnes fortsatt små enheter der prestene gjør alt som en alltid har gjort. Det er ikke bare en tidslinje, det er like mye en variasjon fra menighet til menighet.
LES OGSÅ: Prester blir mer som folk flest
Kontorlandskap
Men endringen av prestens rolle skyldes også ytre forhold som Presteforeningen ikke direkte har hatt noe med å gjøre, mener Birkedal. Fra den klassiske tankegangen om «én prest - én menighet», har det nå utviklet seg til større menigheter og kontorlandskap.
– Prestene jobber mange steder tre-fire i team, med hver sine spesialområder. Særlig gjelder dette i store menigheter.
Birkedal sier også at flere prester tar videreutdanning. Han trekker også fram at staben i kirken har blitt større.
– Presten er ikke lenger kirkens eneste ansikt utad. Både diakoner og kateketer hjelper til med konfirmantundervisning og sjelesorg. Slikt sett forandrer rollen seg også.