Fortsetter å begrave i dårlig jord

Av totalt om lag 2,8 millioner graver i Norge, er i dag under 50 prosent av disse klare for gjenbruk, ifølge Nomias, som jobber med å kalke graver der liket ikke har gått i oppløsning naturlig. En del skyldes at man for over 50 år siden begynte å pakke lik i plast, men det meste skyldes dårlige jordforhold som leire og myr.

For at liket skal brytes ned naturlig, kreves det god tilgang til oksygen og gode dreneringsforhold. Plast og leire gjør at liket konserveres, og graven blir uegnet for gjenbruk. Det binder opp verdier for over 20 milliarder kroner, ifølge Nomias. Bare i Oslo er det snakk om rundt 90.000 lik som ikke er gått i oppløsning fordi de er gravlagt i leire, viser anslag fra Gravferdsetaten.

Hodebryet fortsetter

Likevel blir fortsatt folk begravet i leire flere steder i landet. Kulturbyråd i Oslo, Rina Marianne Hansen, innrømme at det er vanskelig å unngå.

– Det er begrenset hvor frie vi står til å velge egnede jordforhold når vi skal anlegge nye gravplasser i Oslo. Men dersom vi velger områder med leire, vil vi forsøke å gjøre jordforbedrende tiltak før det etableres nytt gravfelt. Her spiller også klimaendringene inn. Med mer nedbør, blir jord med leire enda mer leirholdig. Dette er ikke enkelt, sier Hansen.

– Kan man i dag garantere å bli gravlagt i jord som sikrer nedbryting av liket?

– Nei, det kan vi ikke garantere, sier Hansen.

LES OGSÅ: «Gjenbruk av graver er vanlig – betyr ikke at det ikke er grotesk»

– Gravlegger dessverre fortsatt i leire

Ifølge gravplassrådgiver Åse Skrøvset er det ved mange av landets 2.200 gravfelt grunnforhold der folk strengt tatt ikke burde vært gravlagt.

– Jeg skulle ønske jeg kunne si at vi ikke lenger begraver folk i leire i Norge, men det gjør vi dessverre, sier Skrøvset.

Særlig i bygder, der det kun er et titalls dødsfall i året, fortsetter man å gravlegge i leirejord. Det kan skyldes manglende kunnskap og bevissthet om viktigheten av god jord, tror Skrøvset.

– Men det er likevel et problem fordi vi forventer å bli omdannet til jord når vi gravlegges. At gravferdsforvaltere gravlegger noen samtidig som de vet at liket ikke vil bli til jord, er ikke riktig, sier Skrøvset.

Når nye gravfelt skal anlegges i dag, undersøkes jordforholdene nøye.

– Dersom jorden viser seg uegnet, anbefaler vi sterkt ikke å anlegge gravfelt der. Før tok man ikke hensyn til jordkvaliteten, det betaler man prisen for nå.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ny problemstilling

Seniorrådgiver i KA, Arbeidsgiverorganisasjon for kirkelige virksomheter, Bjarne Kjeldsen, er enig.

– Problemet vi opplever på grunn av plastgraver og leirgraver skyldes tidligere tiders manglende kunnskap. Nå vet vi at jordkvaliteten er avgjørende, og da er det både et samfunnsetisk og økonomisk problem å fortsette som før. Vi synes i utgangspunktet at det ikke er greit.

Samtidig kan Kjeldsen forstå at noen opplever det som et uløselig dilemma med tanke på de gitte forholdene enkelte steder.

– Det trengs helt klart en kunnskapsutvikling på dette feltet. Noen steder fungerer leirgraver faktisk greit. Andre steder ligger forholdene til rette for at liket skal brytes ned, men gjør det likevel ikke. Det finnes ingen enkel løsning på problemet.

– Ved å kalke graven nullstiller man den, men det samme problemet vil trolig komme tilbake når du etter 20 år ønsker å gjenbruke graven på nytt, hvis man ikke samtidig gjør andre tiltak for at graven skal fungere, sier Kjeldsen.

LES OGSÅ: Nye lik legges i andres graver

Manglende bevissthet

– De stedene i Norge der gravplasser ikke har vært en mangelvare, er ikke bevisstheten om jordkvaliteten så stor, fordi man ikke har hatt behov for å gjenbruke gravene. Samtidig har tradisjonen for gjenbruk ikke er vært like etablert alle steder.

Forutsetningene for at jordsmonnet sikrer nedbrytning av liket har først blitt diskutert i særlig grad de 10 siste årene.

– Ettersom gravplasser er blitt mangelvare, særlig i storbyene, har man vært nødt til å ta problemet på alvor fordi man er avhengig av å bruke gravene om igjen, sier Kjeldsen.

Gravplassrådgiver Åse Skrøvset håper at den lokale gravferdsforvalteren tar på alvor ansvaret for å gi alle en verdig behandling, og stille økonomiske krav til kommunen.

Mener det er verdt pengene

Ole Jacob Flæten er ordfører for Arbeiderpartiet i Skedsmo og kjenner til problemet med leirgraver fra et tidligere langt yrkesliv som prest.

– Det er flere hensyn å ta; arbeidsmiljøet til dem som arbeider med å grave opp graver, finne bærekraftige løsninger og veie det opp mot de samfunnsøkonomiske kostnadene.

Men at det fortsatt begraves folk i leire er ikke bra, mener Flæten.

– Det finnes flere alternativer til kalking av graver som vil lønne seg på mindre steder, for eksempel utskifting av jordmasse i gravene. Den kostnaden må man være villig til å ta, og gravferdsforvalterne må regne med disse kostnadene i budsjettene sine, sier Flæten.