Svalbards risiko

Når hovednæringen er gruvedrift, er det også forbundet med høy risiko.

Men folk har hittil regnet hus og hjem som sikre soner. Lørdagen feide et gedigent snøskred bort en hel husrekke nær Longyearbyen. En mann i 40-årene omkom og flere barn ble skadet. Når vi ser bilder fra de omfattende ødeleggelsene, er det lett å tenke at flere liv kunne gått med.

LES OGSÅ: To personer mistet livet i snøskredet

Roser innbyggerne

«Vi har blitt rammet av en stor tragedie som berører oss alle sammen sterkt», sa sysselmann Kjerstin Askholt i går formiddag. Hun berømmer lokalbefolkningen, som gjorde en stor innsats under den farefulle redningsaksjonen.

Det gjør også statsminister Erna Solberg, som var rask til å møte pressen lørdag ettermiddag.

Ulykker på Svalbard påkaller alltid ekstra politisk oppmerksomhet. Det har med vår nære historie å gjøre. I november 1962 skjedde en større gruveulykke i Kings Bay. 21 mennesker mistet livet. Granskingen etter ulykken førte til at Einar Gerhardsens regjering måtte gå av i 1963 og ble etterfulgt av en borgerlig samlingsregjering under ledelse av Høyres Jon Lyng.

LES OGSÅ: – Midt i mørketida har det blitt helt svart, sier venn og sokneprest.

– Må få skredovervåkning

Kings Bay-saken ble så politisk betent fordi det etter krigen hadde vært flere gruveulykker på Svalbard. Til sammen 43 menneskeliv hadde gått tapt. Gruvene ble stengt, men gjenåpnet etter at Arbeiderpartiet mente at sikkerheten var ivaretatt.

Kullgruvene på Svalbard sliter nå tungt med lønnsomheten. De står i fare for å bli nedlagt fordi etterspørselen etter det miljøuvennlige kullet, svikter. Forskning og en økende tilstrømming av turisme er det som står igjen som livsgrunnlag for dette spesielle lokalsamfunnet.

LES OGSÅ: Min tro-intervju med presten på Svalbard

For Norge var det viktig å sikre seg herredømmet over øyene. Svalbard-traktaten ble signert i februar 1920, og i 1925 år ble det norske flagget heist. Norske fangsttradisjoner, kulldrift og Norges geografiske nærhet til øyene var de argumentene den norske sendemannen i Paris, greve Fritz Wedel Jarlsberg, brukte uhemmet i kampen for å få retten til området.

Fortsatt er øyene av stor strategisk og næringsmessig betydning for Norge. Det er viktig at myndighetene signaliserer at de vil satse på Svalbard. Lørdagens skred har vist at skredovervåkning og risikoanalyser for bosetting må gjennomføres.