Setter punktum for 450 års kirkestrid

Hvordan var egentlig Martin Luther og kirken han gjorde opprør mot for snart 500 år siden? Det har katolikkene og lutheranerne vært uenige om i over 450 år.

Tonen mellom dem har vært preget av en aggressiv, språklig krigføring helt siden reformasjonen startet, ifølge den katolske biskopen i Oslo, Bernt Eidsvig.

Men torsdag møter han Oslo-biskop fra Den norske kirke, Ole Christian Kvarme, for en historisk markering av fellesskapet mellom lutheranere og katolikker. Der fremlegges en rapport som er resultatet av 50 års dialogarbeid i regi av den internasjonale luthersk-romersk-katolske enhetskommisjonens.

– Dialogen har skjedd på flere plan, men forut for denne rapporten har det vært samtaler over flere år der man har gått gjennom gamle konflikter og prøvd å få til en felles plattform. Rapporten er et resultat av et nødvendig indre oppgjør i begge kirker, sier Eidsvig.

Luther 500 år

Et av målene med dialogsarbeidet har vært at katolikkene og protestantene skal kunne feire 500-årsjubielum for reformasjonen sammen, i 2017.

Eidsvig sier at det de siste årene har vært en åpenbar utvikling i forholdet mellom katolisismen og lutherdommen.

– Språkbruken var lenge krigersk på begge sider. Det er først de siste 50 årene at kirkene har snakket grundig sammen for å finne ut hvor nært de virkelig står hverandre.

LES DYBDESTOFF OM REFORMASJONSJUBILEET HER

Spekket med propaganda

Ifølge den katolske biskopen spesialiserte begge sider seg på det motsatte før dialogen begynte.

– Både de katolske og lutherske teologene konsentrerte seg i flere århundrer om svakheter og skyld i fremstilling av den andre parten. Fremstillingen av reformasjonen i katolsk og luthersk kirkehistorie var svært ulik helt fram til 1960-årene, og det var en del propaganda på begge sider.

– Hva handlet propagandaen om?

– Fra katolsk side ble Luther fremstilt på en sjikanerende måte i mange bøker. Og at den lutherske kirke kom under politisk kontroll, ble fortalt som noe reformasjonsfedrene ønsket, mens bildet i virkeligheten er mer nyansert enn det.

Eidsvig husker selv fremstillingen av Luther og reformasjonen fra da han gikk på folkeskolen, som svært anti-katolsk.

LES OGSÅ: Forskerne skapte Luther til nazitysklands helt, sier dansk forsker

– Tilsvarende opplevde nok elever som gikk på katolske skoler en anti-protestantisk lære. Avlatshandelen i reformasjonens første fase ble overdrevet i fortellingen om den. Noen sitter igjen med et bilde at avlatshandel fortsatt skjer, men det er snart 500 år siden den ble fjernet. Men nå er det ingen som har behovet for å snakke usaklig om den andre parten, fortsetter han.

– Hvem har firt på sin versjon av historien?

– Det har vi alle gjort. Men ved å legge inn objektivitet og godvilje, ser man historien ikke bare på egne premisser, men også på andres.

LES OGSÅ: «Luther kunne være grovkornet og nesten grotesk»

Håper å nærme seg hverandre

Katolisismen og lutherdommen står hverandre svært nær, ifølge Eidsvig.

Forskjellene blir likevel tydelige i synet på noen av sakramentene, påpeker han, og nevner særlig ordinasjonen av prester, selv om man også der til en viss grad har nærmet seg hverandre.

Avstanden når det gjelder nattverden er ikke derimot ikke så stor som man gjerne har tenkt, mener Eidsvig.

– Det tradisjonelle, lutherske ståstedet er at Jesus virkelig er til stede i vinen og brødet, men at det bare er mens sakramentet deles ut og mottas at han virkelig er der. Det katolske synet er at vinen og brødet forvandler seg til Jesu kjøtt og blod, og det er en permanent forvandling.

– Tror du dere vil bli enige om nattverden på sikt?

– Det må være mulig å fortsette å be og snakke sammen om det. Vi håper at den Hellige ånd gir oss en dypere innsikt, sier Eidsvig, og legger til:

– Dialogarbeidet har resultert i en felles forståelse av rettferdiggjørelseslæren. Hvis man hadde spurt partene for 50 år siden om det hadde vært mulig, tror jeg de ville ha svar nei.

LES OGSÅ: Sjefsarkitektene bak historisk kirkeavtale om gamle og nye floker