«Moskeer uten kontroll», lød overskriften i Klassekampen 17. november, få dager etter terrorangrepene i Paris. «Har dere mistet kontrollen på muslimsk ungdom», ble forstander Basim Ghozlan i Rabita-moskeen spurt.
– Jeg ville reagert kraftig på det spørsmålet, kommer det kontant fra prost Den norske kirke, Trond Bakkevig.
– Det innebærer et syn på forholdet mellom ungdom og moskeer, som jeg ikke ville ønsket at det skulle være mellom kirke og kristen ungdom. For det andre er det svært mye ungdom som ikke går noe særlig i moskeer. For det tredje står folk selv ansvarlig for det de gjør.
LES OGSÅ: – Kirken har gjort moskeene viktigere enn de er
«Snakk med moskeene»
Hvorfor er forventningene så store til at moskeene skal kunne ordne opp i møte med radikalisering? For lederne i moskeene opplever «et veldig stort forventningspress», bekrefter forskningsleder Ånund Brottveit ved Institutt for kirke-, religions- og livssynsforskning (KIFO).
Vi må bort fra to tanker, mener Sylo Taraku, generalsekretær i LIM-nettverket:
• At alle muslimer er medlem i moskeer.
• At de har så stor makt over muslimer.
LES OGSÅ: Bruker Koranen i kamp mot IS
Kartlegging
I forbindelse med en evaluering av tros- og livssynsdialoger i Norge intervjuet Brottveit og forskerkollegene sentrale muslimske ledere tilknyttet Islamsk Råd Norge, moskeenes paraplyorganisasjon.
– Det kan nesten tolkes som at det ventes at de skal ha kontroll på ungdom som er i faresonen for å bli radikalisert, eller er i en prosess, sier Brottveit.
Hvor forventningene kommer fra opplever de som litt uklart, men mye formidles gjennom mediene, fortsetter han:
– Enkelte rikssynsere og politikere har helt urealistiske forventninger, sett i forhold til moskeenes rolle og ressurser.
LES OGSÅ: – IS er proffere enn vi tror
Religiøse representanter
– Når det er et problem, så er mantraet «snakk med moskeene», sier Sylo Taraku, generalsekretær i LIM-nettverket.
– Moskeene kan ikke sees som en løsning på alt muslimer gjør, selv om de må gjøre sin del i kampen mot radikalisering.
Han er enig i at forventningene er store til moskeene, og mener det skyldes at «man ser på muslimer som religiøse i utgangspunktet og moskeene som deres representanter».
– De siste tallene jeg så viste at bare rundt halvparten av landets muslimer som er registrert i et trossamfunn.
– Hvorfor ser så mange på denne litt ubestemmelige gruppen «muslimer» som religiøse?
– Fordi religiøse ledere har snakket på vegne av muslimer i media i veldig lang tid. Det hadde vært unaturlig om en prest fikk definere andre nordmenns følelser, krav og interesser utad. Det er viktig å forstå at det er forskjellige måter å være muslim på, sier han.
LES OGSÅ: Skriver om bønn for Paris – og ber om bråk
– Moskeene kan spille sin rolle bedre
Arshad M. Ali, skribent i Stavanger Aftenblad og styremedlem i islamforumet Minareten, mener også at moskeenes rolle overdrives.
Ungdom bruker oftest ikke så mye tid i moskeene, men ber og går, forteller han.
Likevel synes han det er forståelig at mange ser til moskeene, når «religion brukes til å legitimere vold» og man lurer på hvordan en skal få has på problemet.
– Selv om moskeen kan virke litt førstegenerasjon, litt fremmed for ungdommene, har budskapet i fredagsbønnen og språket man bruker noe å si.
I dag finner mange unge feil svar på eksistensielle spørsmål på internett, mener han.
LES OGSÅ: Sønnen døde i Syria – faren føler med terroristforeldrene
– Påvirker ikke vårt arbeid
– Det kan hende det er flere der ute som har urealistiske forventninger til moskeene, men det vil ikke spille noen rolle for oss. Å arbeide mot radikalisering er vårt eget moralske ansvar, sier Basim Ghozlan, forstander i Rabita-moskeen i Oslo.
Han merker mest til de medieskapte forventningene.
– Hva mener du er urealistisk ved forventingene?
– De som alt har bestemt seg og alt har ekstremistiske holdninger har ikke tillit til moskeene nettopp på grunn av det. De er vanskelige å nå.