Nyheter

Regjeringen kupper bistandspolitikken

Bistandseksperter går hardt ut mot regjeringens kraftige kutt i langsiktig bistand via norske organisasjoner. De mener kuttene ikke er faglig begrunnet.

Bistandseksperter går hardt ut mot regjeringens kraftige kutt i langsiktig bistand via norske organisasjoner. De mener kuttene ikke er faglig begrunnet.

Professor Benedicte Bull ved Senter for utvikling og miljø ved Universitet i Oslo støtter fullt ut kritikken fra de 160 organisasjonene som onsdag protesterte foran Stortinget mot kuttene i langsiktig bistand.

Kupp

Bull mener regjeringen misbruker den høye asylregningen til å gjennomføre kupplignende endringer i bistandspolitikken:

– Ikke bare blir bistandsbudsjettet belastet med nesten hele ekstraregningen for den sterke asyltilstrømningen, men det skjer på en måte der kuttene i all hovedsak rammer sivilsamfunn, demokratiutvikling og menneskerettigheter, mens mer næringsrettede tiltak i hovedsak skjermes.

LES OGSÅ: Mener Solberg bommer om fremmedfrykt

Ifølge Bull blir de store taperne de aller fattigste. En rekke organisasjoner på grasrota i utviklingsland vil miste støtten de får via sine norske partnere, med store skadevirkninger i arbeidet for bedre kår for urfolk, kvinner, småbønder og andre.

– Det påfallende er at regjeringen kutter så hardt på dette, mens næringsvennlige bevilgninger som Verdensbanken og statens investeringsfond Norfund blir skjermet, sier Bull.

Thatcher

– Utnytter regjeringen anledningen til en kraftig kursending?

– Ja, til en fullstendig omlegging av norsk bistand. Tendensen begynte i fjorårets budsjett, men nå kjører de kniven rett inn, med en tydelig markedsorientert profil. Vi ser endringer som er helt i Margaret Thatchers ånd, der regjeringen samtidig sparker beina under alle som kunne komme til å kritisere myndighetene, sier Bull.

LES OGSÅ: 160 organisasjoner ba regjeringen snu

Hun peker på massive kutt i støtten til både utviklingsforskning og informasjon om utviklingsspørsmål, inklusive nedleggelse av fagbladet Bistandsaktuelt.

Støtter kutt

BI-professor Anne Welle-Strand er derimot ikke bekymret for kutt i norsk bistand:

– Nei, jeg har lenge ivret for å prioritere bistanden strammere. Det er i altfor liten grad godtgjort at bistanden skaper varig, bærekraftig økonomisk og sosial endring. I 70 år har målet vært at utviklingslandene skal bli uavhengig av bistand, men det har hittil ikke skjedd.

Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!

Welle-Strand mener at mottakerlandene selv må ta et mye større ansvar, øke skatteinntektene og bruke dem på utdanning og andre tiltak som gir utvikling og vekst.

– Regjeringens dramatiske kutt kan tvinge fram grundigere vurdering av hvordan bistandsmidlene skal prioriteres, samt tvinge bistandsorganisasjonene til å kutte i bemanningen. Mitt inntrykk er at de har ansatt mange flere de siste årene, ikke på fagsiden, men på markedsføring og lignende, sier utviklingsforsker Welle-Strand,

Norsk modell

Ifølge Benedicte Bull bryter budsjettforslaget en mangeårig norsk modell med å kanalisere en stor andel av bistanden gjennom sivile bistandsaktører. Dette har i mange tilfelle vist seg mer effektivt enn statlig eller FN-bistand for å nå ut til folk i de fattigste områdene.

– Påfallende er også hvordan regjeringen kutter bevilgningene til menneskerettigheter og demokrati, områder de i startfasen lovet å prioritere. I stedet ser vi at konturene av en konservativ bistandspolitikk med vekt på universelle verdier, blir skjøvet til side til fordel for næringslivssatsing.

LES OGSÅ: Advarte mot å framstille flyktninger som trussel

– Er det urimelig at regjeringen belaster flyktningutgiftene på et allerede svært høyt bistandsbudsjett, i tråd med hva OECD-reglene tillater?

– Bistand må ta en del av denne regningen, men det blir helt galt at nesten alle kuttene tas over dette budsjettet, sier Benedicte Bull

Ikke faglig

Utviklingsforsker Øyvind Eggen – som er fagdirektør i bistandsdirektoratet Norad – skriver i et blogginnlegg at kuttene regjeringen foreslår ikke har noen faglig begrunnelse.

– Det mest påfallende er kanskje de sterke kuttene i støtten til frivillige organisasjoner, sammenlignet med støtte til de multilaterale organisasjonene. Den prioriteringen fins det ingen generelle faglige argumenter for, skriver Eggen, som understreker at dette er hans ytringer som privatperson, ikke som Norad-ansatt.

Eggen kjenner ikke til studier som konkludert med at bistand via FN eller utviklingsbankene er kvalitativt bedre eller mer effektiv enn støtte via profesjonelle frivillige organisasjoner. Hans inntrykk er at norsk støtte via de frivillige organisasjonene er gjenstand for mer systematiske faglige vurderinger enn støtte via multilaterale kanaler:

– De frivillige organisasjonenes virksomhet virker å være under strengere kontroll med tanke på effektivitet, resultatoppnåelse, korrupsjonssikring og slikt.

Kollisjonskurs

Eggen finner det paradoksalt at enkelte prioriteringer er på kollisjonskurs med faglige råd. To av de organisasjonene som har fått desidert hardest kritikk i Norads evalueringer i år, Unicef og statens investeringsfond Norfund, framstår nærmest som budsjettvinnere.

LES OGSÅ: – Solberg mister troverdighet

Eggen er overrasket over at regjerningen ikke har benyttet anledningen til sterkere å følge opp egne ambisjoner om å konsentrere bistanden på færre land og områder. Samtidig kan regjeringen ha gjort det lettere å kutte neste gang:

– De som ser ut til å få de tøffeste kuttene er de samme aktørene som typisk vil kunne uttale seg kritisk om UDs prioriteringer: Uavhengig forskning, frivillige organisasjoner og nå sist fagbladet Bistandsaktuelt.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter