Forskningsrådet har bevilget drøyt 160 millioner kroner til syv nye, nasjonale forskerskoler for perioden 2016-2023. To av forskerskolene som har fått midler vil være et tilbud til doktorgradsstipendiater som har religion som tema for avhandlingen.
– Det er mange grunner til å forske på religion. Fra et humanistisk ståsted er det en viktig del av menneskets erfaring og kultur, sier Ellen Rees, forskingsdekan ved Humanistisk fakultet (HF), Universitetet i Oslo.
Hege Torp er avdelingsdirektør i Forskningsrådet. Hun opplever at det i løpet av de siste årene har det skjedd noe med humaniora (fag som blant annet teologi og filosofi) i Norge.
– Det har vært mye debatt, åpne møter og mobilisering i fagmiljøene.
Viktig forskning
Det teologiske Menighetsfakultet er prosjektleder for den ene skolen som har fått midler. «The national interdisciplinary Research School Religion-Values-Society» handler om religionens plass i samfunnet.
LES OGSÅ: Elever ved katolsk skole samler inn til Amnesty likevel
Universitetet i Oslo er prosjektleder for «Authoritative Texts and Their Reception: National Research School on Textual Interpretation» (ATTR).
– Poenget er å styrke doktorgradskandidatenes tolkningsevner og få dem i kontakt med andre fagfelt der det også tolkes tekster, sier Ellen Rees.
– Hvorfor er akademia opptatt av dette nå, Rees?
– Religion er en del av menneskers hverdag og virkelighet. Mange av konfliktene i verden i dag har sitt opphav i oppfatninger og forståelse av andre religioner som annerledes enn sin egen. Derfor er dette viktig forskning.
– Hva får samfunnet ut av denne pengebruken?
– ATTR er et undervisningsopplegg for doktorgradskandidater. Det er ikke bare snakk om religion, men også jus og hvordan vi forstår og tolker tekster innenfor loven, litteraturen, Bibelen og Koranen.
Faglig sterke
– Når disse midlene lyses ut, er det en åpen konkurranse uten føringer på fag, tema eller disipliner. Kvalitet er avgjørende, sier Hege Torp.
LES OGSÅ: De borgerlige lover mer penger til friskolene
Forskerskolene skal være et nettverk som styrker tilbudet doktorgradsstipendiater får av kurs og veiledning. Denne gangen fikk Forskningsrådet inn 36 søknader, syv ble innvilget. Alle søknadene blir vurdert av internasjonale eksperter. Det lages et ekspertpanel for hvert fagområde. Forskere fra Norden og Europa har vurdert søknadene i gruppen for humanistiske fag.
– En nordisk styringsgruppe på toppen velger deretter ut på grunnlag av de ekspertvurderingene som panelene gir. Her er det ingen nordmenn med.
– Hvorfor mener Forskningsrådet at disse to skolene som skal forske på religion, er viktig?
– De to søknadene ble vurdert å være blant de faglig sterkeste.
Konkurransen om å få stipendiatstillinger på UiO er stor, ifølge forskningsdekan Ellen Rees. Hun er ikke bekymret for kvaliteten på religionsprosjektene.
Høyt nivå
– Jeg forventer et veldig høyt nivå. Dette er et undervisningstilbud for unge forskere og jeg vet at de er blant de beste forskerne og de flinkeste vitenskapelige ansatte vi har ved UiO, sier Rees.
– Du stiller høye krav?
– Absolutt.
Mobilisering
– Det er i stor grad ungdommens faglige interesse og utdanningsvalg som driver fagenes størrelse i universitets- og høgskolesektoren, sier Torp.
Følg Vårt Land på Facebook og Twitter!
Hun viser til at de teologiske fagmiljøene og mange andre humanistiske forskningsmiljøer er små og lite aktive når det gjelder å få ekstern finansiering.
– Noen har hatt problemer med rekruttering av studenter, men debatten som har gått i fagmiljøene de siste årene har virket mobiliserende. Religion som fenomen og tema angår samfunnet i bred forstand, sier Torp.