– Jeg blir nesten provosert av debatten som foregår nå. Det kler ikke saken, sier Kristin Clemet, om posisjoneringen som er i gang i forkant av forhandlingene om hvordan flyktningregningen skal betales.
Det tegner til å bli et tøff senhøst for Høyre og regjeringen. Begge regjeringspartiene gjorde dårlige valg, og Høyre synker ytterligere på NRKs siste måling. På toppen av alt er det duket for tøffe tautrekninger om neste års budsjett. En av nøttene er hvem som skal ta regningen for flyktningstrømmen til Norge gjennom kutt sine hjertesaker.
LES MER: Solberg ber om flere fosterforeldre for asylbarn
– Skadelig bistand
Som lederen i den borgerlige, liberale tankesmien Civita leverer Kristin Clemet følgende kraftsalve om KrFs uvillighet til å omprioritere bistandspengene:
– Jeg synes det er urimelig at bistanden skal være umulig å røre. Deler av bistandsbudsjettet har ingen effekt for de fattige, noe av den er skadelig. Og det har vært en voldsom økning i bevilgningene. Saklig sett er det helt opplagt at noe av bistanden må omprioriteres, sier Clemet.
Hun regner med at KrF presses av bistandsorganisasjoner, som «vel ikke tåler at det kuttes i støtten til informasjonsarbeidere i Norge». På spørsmål om hun kjenner på frustrasjon over KrF, svarer hun:
– Dette er ikke tiden for å komme med den typen krav. Ingenting kan skjermes, fastslår Clemet.
Clemet tror Høyre og Frp vil ta sin skjerv av kutt i hjertesaker i det kommende budsjettillegget om flyktningsaken.
– Men det er grenser også i Høyre, sier Clemet, som har erfaring fra posisjon som statsråd for Høyre i tidligere regjeringer.
[ LES ALT OM STATSBUDSJETTET HER ]
– Driver ikke tullearbeid
Tirsdag sa statsminister Erna Solberg at alle samarbeidspartiene må være villige til å tåle kutt i hjertesaker for å betale en flyktningregning som kan bli så høy som 50 milliarder over fem år. I månedsskiftet oktober/november legger regjeringen fram sitt forslag til hvor pengene skal tas fra.
Men Venstre og KrF har for lengst kommet med tøffe krav. Kristelig Folkeparti vil ikke være med på at midler til flyktninghjelp skal hentes fra den langsiktige bistanden, slik regjeringen alt har foreslått i sitt forslag til statsbudsjett. Venstre vil på sin side hente penger ved å effektivisere mottaks- og integreringsløpet.
Ingen av delene holder, mener Clemet, som har sett seg lei på sentrumspartienes utspill i pressen.
– Regjeringen driver ikke noe tullearbeid og sånne forhandlingsleker nå, sier Clemet, som mener situasjonen er altfor dramatisk til det. I stedet behøves langsiktig tenkning fra alle parter, mener hun. Utgiftene vil påvirke budsjettene i flere år fremover.
Hun maler et bilde av et regjeringsapparat og embetsverk i høygir, som snur alle steiner for å finne penger. Noen poster er rett og slett lettere å omdisponere enn andre, mener Clemet.
– Dette kan man ikke løpe fra, sier hun.
LES OGSÅ: Barberer bistand til FN
-Ut med «Kristelig Trusselparti»
Den tidligere Høyre-statsrådens uttalelser faller ved inngangen til det som trolig blir en vanskelig høst for partiet.
Onsdag falt Høyre på Norstats siste måling for NRK, ned 3,2 prosentpoeng fra måneden før til 20,3 prosentpoeng. Partiet er nå bare halvparten så stort som Arbeiderpartiet. Norstat har ikke målt Høyre så lavt siden 2010.
Tirsdag kom dessuten Høyre-medlem og kommentator i Minerva, Jan Arild Snoen, med sterke advarsler i Aftenposten: Høyre kompromisser bort muligheten til å sette et tydelig Høyre-stempel på regjeringens politikk, og dermed muligheten til gjenvalg. Hovedårsaken er at KrF, av onde tunger tidligere kalt «Kristelig Trusselparti», er med i samarbeidet. Han vil ha dem ut og en mer rendyrket Høyre-profil.
Clemet tror at regjeringen blir enig med samarbeidspartiene, og at KrF står løpet ut til stortingsvalget i 2017.
– Men det er bare KrF som kan avgjøre hva de vil gjøre i 2017. Jeg har mine anelser om hvor det ender. Jeg gruer meg bare til å høre om den prosessen i to år, sier Clemet, av mange regnet som det borgerlige regjeringssamarbeidets mor.
LES OGSÅ: Nina Jensen synes regjeringen skuffer stort
Tilbakeholdne fylkesledere
Vårt Land har snakket med flere av Høyres fylkesledere. Disse var svært ordknappe om statsbudsjettet, flyktningforhandlingene og de nedadgående målingene for partiet. I motsetning til Snoen er de fornøyd med gjennomslag på felt som helse, kunnskap, samferdsel, næring og skatt.
Også Unge Høyre-leder Kristian Tonning Riise er forsiktig. Han har tidligere kritisert KrF for å ødelegge regjeringssamarbeidet ved å være konfliktorienterte. Nå sier han bare at det er klart at det er utfordrende å være i sentrum på borgerlig side.
Kristin Clemet sier denne tilbakeholdenheten sitter dypt i partiet, men mener Snoens utspill reflekterer at det kan gå en kule varmt også i partiet.
– Selvfølgelig er det et følelsesliv i Høyre òg. Tålmodigheten settes på prøve også i Høyre. Det er en viktig lederoppgave for ledelsen i Høyre å fornemme eget bakland. Men de som har trådt sine barnesko i Høyre vet at Høyre-folk er opplært i at veien til makt går gjennom borgerlig samling. Det er ikke noe parti i norsk sammenheng som er mer innstilt på samarbeid enn Høyre. Høyre har utviklet en kultur for å tåle ganske my av sine samarbeidspartnere, for ikke å slå tilbake, sier Clemet.
LES OGSÅ: Dobler støtten til religionsdialog
Bryr seg ikke
Torsdag meldte Vårt Land at KrF foreslår å øke bistanden til rekordnivå i sitt alternative budsjett, i møte med omprioriteringene i regjeringens forslag til sdtatsbudsjett og signaler om bistandskutt.
Dermed synes forhandlingene å kunne bli enda tøffere.
Kristin Clemets bredside mot KrFs bistandskrav og Jan Arild Snoens ønske om KrF-exit, lever utviklingspolitisk talsperson i KrF, Kjell Ingolf Ropstad, godt med.
– Tenkerne får mene hva de vil. Jeg forholder meg til samarbeidet på Stortinget, sier Ropstad, som sier KrFs syn ikke bør overraske:
– Clemet har en lettvint tilnærming til bistand. Hun tenker at det bare er å kutte i vei og håpe at man ikke ødelegger gode prosjekter. Men disse bidrar til at folk ikke må flykte.