Solberg ber om flere fosterforeldre for asylsøkere

Det sa statsministeren i sin redegjørelse i Stortinget om flyktningsituasjonen. I dag venter 500 enslige mindreårige asylsøkere på å bosettes i en kommune.

– Om flere melder seg til innsats for barnevernet, vil enslige mindreårige integreres bedre. Her har folk virkelig mulighet til å gjøre en forskjell, sa Solberg, som roste innsatsen fra de mange frivillige som har engasjert seg for flyktninger.

LES OGSÅ: KrF: Kan vi redde banker, kan vi redde flyktninger

Yngre enn tidligere

De enslige mindreårige som kommer nå, er noe yngre enn tidligere, ifølge Solberg.

Utlendingsdirektoratet har tredoblet mottaksplassene for mindreårige ved transittmottakene – første stopp for asylsøkere.

Det offentlige har dessuten inngått nye kontrakter med private aktører for å få på plass omsorgssentre for mindreårige under 15, påpekte statsministeren.

LES OGSÅ: Les mer om flyktninger i Norge her

Roser frivillige

Solberg roste også det norske engasjement generelt:

– Med det store, folkelige engasjementet vi ser i det norske samfunnet, er det grunn til å være optimistisk, sa Solberg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Hun la til at det nå må skje dugnad på mange felter i det norske samfunnet:

– Selv om dette er krevende, vet jeg at vi er i stand til å løse situasjonen. Norge er god på dugnad, og i høst trenger vi en politisk dugnad i Stortinget, sa Solberg.

Mange forventet nok noen ord om hvordan mottaket av flyktninger skal finansieres i talen, men statsministeren viste stort sett til en tilleggsproposisjon som trolig kommer i slutten av oktober.

Signaliserer politiske endringer

Solberg ga noen pekepinner på hva som vil komme i tilleggsproposisjonen og signaliserte politiske endringer:

• Norge må rette mer av bistanden mot forebygging av immigrasjon. Blant annet gjennom stabilisering av urolige land.

• Immigrasjonsspørsmål må i større grad integreres i norsk utenrikspolitikk.

• Norge vil delta i EUs relokalisering av til sammen 160.000 flyktninger over to år. Akkurat hvor mange Norge vil ta imot, kommer regjeringen tilbake til i tilleggsproposisjonen.

• Bistanden vil i større grad enn tidligere vris mot mottak av flyktninger her til lands.

Statsministeren har vært i samtaler med en rekke topper i ulike land, og understreket betydningen av felles, internasjonal innsats.

På det såkalte Valletta-møtet på Malta neste måned, vil europeiske og afrikanske land møtes for å diskutere håndteringen av flyktningkrisen.

LES OGSÅ: Fattige land får regningen

Streng balansegang

Statsministeren tegnet i sin redegjørelse opp de store linjene i flyktningkrisen – internasjonalt og nasjonalt. Hun skilte skarpt mellom mennesker med beskyttelsesbehov og dem uten.

Balansegang, var et stikkord i talen. Mellom et verdig mottak av de med beskyttelsesbehov på den ene siden, og sikring av det såkalte asylinstituttet på den andre.

I dette ligger:

• At Norge ikke kan tilby vesentlig bedre mottakskår enn sammenlignbare land.

• Hegning om Schengen-samarbeidet. Det vil si at Dublin-reglene etterleves, altså at asylsøkere som regel sendes tilbake til første Schengen-land de ble registrert i. Solberg understreket også viktigheten av at den felles Schengen-grensen, som ikke fungerer i dag, gjenopprettes.

– Uten felles yttergrenser vil land forsøke å skyve problemene seg imellom, sa Solberg.

LES OGSÅ: Assad-venner flykter til Norge

Advarer mot naivitet

– Vi må ikke være naive. Noen vil søke å utnytte systemet. Regjeringen er opptatt av så rask retur som mulig for de som har fått avslag. Det forebygger irregulær innvandring til Europa og vil verne om asylinstituttet, sa Solberg.

Men krigen i Syria ser på ingen måte ut til å avta, og Norge må innrette seg deretter. I dag er ikke mottaksapparatet dimensjonert for det, ifølge Solberg. Ei heller for lange opphold på mottak.

Det kan bli aktuelt å fire på standardene:

– Naboland har åpnet for å bruke teltleire, og Norge vil også vurdere enklere løsninger.

Statsministeren understrekte også at ekstreme islamister blant asylsøkerne ikke er en stor utfordring per nå. PST mener derimot at reaksjoner fra høyreekstreme utgjør en større fare på kort sikt.