Ikke-troende erstatter presten

Ved St. Olavs hospital i Trondheim har de opplevd at stadig flere pasienter spør om å få snakke med en ikke-religiøs person. Det skal være hovedgrunnen til at prestetjenesten ved sykehuset har ansatt sykepleier Cathrine Bang Hellum som samtalepartner på fulltid.

– Det er naturlig at utviklingen går i en mer livssynsnøytral retning, og derfor kan godt prestetjenesten ansette ikke-troende samtalepartnere, sier Martin Enstad, leder i Presteforeningen.

Men Enstad understreker at det ikke må gå på bekostning av sykehusprestene.

– Ressursene til prestetjenesten må samtidig styrkes, slik at ansettelser av samtalepartnere ikke skjer ved å ta ned antall prester, sier Enstad.

Vil be ved behov

Samtalepartner Hellum er ikke religiøs, men sier til fritanke.no at hun er interessert i hvordan tro og livssyn kan fungere som et verktøy for mennesker i krise.

– Selv om jeg ikke tror selv, er det viktig å være et godt medmenneske og å respektere hvordan tros- og livssyn er en del av folks mestringsstrategier.

LES OGSÅ: Dropper statsstøtte til livssynsnøytrale rom

Hellum sier hun også er åpen for bønn.

– Jeg tror man trenger noe å lene seg på når man er i krise. Hvis noen ønsker at jeg skal be sammen med dem, så gjør jeg gjerne det. Men det er viktig at de forstår det er min stemme, men deres bønn.

Flere sykehus i Norge har en tilkallingsliste med representanter for ulike religiøse og ikke-religiøse institusjoner, men det er første gang en ikke-troende samtalepartner har blitt ansatt på fulltid ved et sykehus.

– Helsevesenets ansvar

Prestetjenestene ved sykehus, fengsel og i forsvaret har blitt debattert de siste årene som en del av skillet mellom kirke og stat. Ordningen ble tatt opp til vurdering rapporten fra det regjeringsoppnevnte Stålsett-utvalgets rapport fra 2013, «Det livssynsåpne samfunn». Den konkluderte med at dagens institusjonsprester er en viktig kompetanse og at de ofte har spesialutdanning som gjør dem profesjonelle i sjelesorg og overfor personer i sårbare situasjoner.

Men utvalget problematiserer også at prestene konfesjonelt tilhører Den norske kirke, og at det i seg selv begrenser deres muligheter til å gi «en fullverdig religiøs betjening» til pasienter og pårørende som tilhører et annet tros- og livssynssamfunn.

LES OGSÅ: Prester blir mer som folk flest

Human-Etisk Forbund (HEF) mener stat og kommune i større grad må forberede seg på å overta ansvar fra Den norske kirke. Generalsekretær Kristin Mile i HEF skriver i et brev til Kulturdepartementet 16. september at helsevesenet «må selv overta ansvaret for og regien av tros- og livssynsbetjening basert på de innrullerte, innlagte og innsattes behov, ikke tradisjon».

Human-Etisk forbund ber i brevet regjeringen om å utarbeide en midlertidig rammelov for å kunne regulere statens særlige forhold til Den norske kirke frem mot endelig skille.

Utfordrer sykehusprestens identitet

Hovedprest ved St. Olavs hospital i Trondheim, Øyvind Taraldset Sørensen, understreker i et intervju på sykehusets hjemmesider at det er viktig for dem å utvikle prestetjenesten til å bli mer livssynsåpen.

– Samtidig som det utfordrer oss på identiteten vår, hva er vi nå? Hvordan vet folk hva de får når de henvender seg til oss? Det er mye refleksjon rundt hva som er riktig retning, mens vi tar et skritt videre i livssynsåpen retning, tilføyer Sørensen.