Nyheter

«Ekstreme bosettere ligner på IS»

Religionsmekler Trond Bakkevig mener ekstreme jødiske bosettere på Vestbredden kan sammenlignes med medlemmer i Den islamske stat (IS).

Bakkevig leder Rådet for religiøse institusjoner i det hellige land og følger den israelsk-palestinske konflikten tett. Gjennom hyppige reiser til Israel og Vestbredden prøver han på tiende året å holde i gang en fredsdialog mellom muslimske, kristne og jødiske ledere.

Bakkevig fastslår at konflikten har beveget seg fra vondt til verre. Han mener ytterliggående jøder i stadig utvidete bosetninger på Vestbredden må ta en betydelig del av ansvaret for den negative utviklingen.

Daglig vold

– Vi ser et mønster der hele situasjonen i Jerusalem og på Vestbredden er veldig skjerpet. I vestlige medier underrapporteres den daglige volden som palestinere på Vestbredden utsettes for fra bosettere, og til dels også den israelske hæren. Leser man palestinske medier ser man at dette foregår i stor skala, og det blir bare verre, sier Bakkevig.

En av de verste episodene skjedde da jødiske ekstremister 31. juli tente på huset til den palestinske familien Dawatsheh i landsbyen Duma på Vestbredden. En halvannet år gammel gutt omkom i brannen, og begge foreldrene døde av skadene.

Statsminister Benjamin Netanyahu fordømte angrepet som en terrorhandling, men mordbrannen har økt palestinernes sinne over en havarert fredsprosess uten framgang for tostatsløsningen.

IS-parallell

Bakkevig mener at de mest ytterliggående bosetterne kan sammenlignes med medlemmer i Den islamske staten:

– Begge disse gruppene har en teokratisk begrunnelse for at de skal ha råderett over visse landområder. For IS handler det om å gjenopprette det muslimske kalifatet. For en del ytterliggående bosettere handler det om å gjenreise kong Davids rike.

– Men bosetterne bruker ikke samme brutale metoder som IS?

– Nei, de driver ikke med halshogging, og volden har en annen karakter. Ytterliggående bosettere river opp palestinske oliventrær og sjenerer seg ikke for å bruke vold mot sovende palestinske familier. Det er ikke en militær bevegelse som IS, men det er samme type ideologi, fulgt av voldsutøvelse, sier Bakkevig.

Han understreker at det er religiøse fundamentalister på begge sider av konflikten, inklusive islamister i palestinske Hamas.

Møtes ikke

Den økende fiendtligheten har også svekket samarbeidet i Rådet for religiøse institusjoner, som Bakkevig leder. Hensikten er å finne rettferdige løsninger på spenninger der hellige steder er felles steder, og sikre adgang for alle troende til deres hellige steder.

Det er imidlertid nå halvannet år siden han klarte å få de religiøse lederne i nettverket til å møtes i samme rom.

– Spesielt fra palestinsk side har man de siste par årene vært uvillig til å delta i møter med israelske religiøse ledere. De frykter at å delta på slike offentlige møter vil signalisere at de normaliserer forholdet til okkupanten. Men også israelske religiøse ledere er usikre på sitt mandat etter de siste årenes politiske utvikling i Israel, sier Bakkevig.

Beredskap

Han vil likevel ikke gi opp fredsdialogen, fordi det er grunnleggende å dra alle grupperinger – også de religiøse – inn i fredsprosessen. Bakkevig mener faren er stor for at grupper som blir stående på sidelinjen siden vil kunne spolere fredsløsninger.

– Nå arbeider jeg ikke lenger ut fra optimisme, men ut fra håp. Jeg møter de religiøse lederne hver for seg, og formidler beskjeder mellom dem. Også de ønsker at nettverket skal opprettholdes, slik at det står klart og kan få betydning den dag det politiske klimaet blir mer positivt.

Selvforsvar

Etter ukens sammenstøt på Tempelhøyden, sier Sheikh Ejkrima Sabri, som var de palestinske selvstyremyndighetenes øverste geistlige representant i Jerusalem fra 1994 til 2006, at muslimer må kunne forsvare de islamske helligdommene.

Til The Times of Israel begrunner han at islamsk lov anerkjenner de troendes rett til å tilbringe natten i en moské for å be, og at det kan betraktes som religiøs standhaftighet – ribat – når dette gjøres for å forsvare moskeen fra ytre aggresjon.

– Når et Guds hus angripes, er det verre enn om jeg personlig skulle bli angrepet. Al Aqsa er en del av vår tro. Å forsvare troen er den mektigste form for forsvar, sier Sabri.

Geir Ove Fonn

Geir Ove Fonn

Vårt Land anbefaler

1

1

Mer fra: Nyheter