Siste uke

Mange velgere — eller ikke-velgere — har i valgoppløpets leserspalter gitt uttrykk for valgtretthet og fornemmelsen av å være med på en «selskapslek» en egentlig ikke har meldt seg på. Hvis «leken» oppfattes som en lek rundt å avsløre andres fete løfter i stedet for å edrueliggjøre sine egne og begrunne dem, blir det sånn: Jo mer valgflesk, desto større forvirring.

Lokalpolitisk stabilitet henger sammen med at vi har en rotfestet tillit til dem som styrer. Er leveransene sjuskete og dårlige fra år til år, skaper 
det apatiske velgere.

Eller på den andre siden: 
Opprørske samfunnsborgere, som spør om man har noen påvirkningskraft på styret i det hele tatt.