ANALYSE: Sykkelpolitikk er opplagt lokalpolitikk. Selv om riks- politikerne bruker stadig større ord om sykkelens betydning, er det de politikerne du velger lokalt som gjør jobben med å få sykkelveiene på plass.
Det er de som kan stenge gater, få inn nye sykkeltraseer og tenke overordnet om hvordan du kan komme deg sikkert til jobb. Det er de som somler med reguleringsplaner – og kanskje aldri får sykkelveien på plass.
I nasjonale transportplaner og politikersnakket er det en frase som nå stadig går igjen: «Kollektivtrafikk, sykkel og gange» må ta unna trafikkveksten.
LES OGSÅ: Grønne partier får større muskler
Klima
Rikspolitisk handler sykkelpolitikk om klima, køer – og kalkulator. Tiltak for økt sykkelbruk var en del av klima- forliket – og er altså tiltak mot en hetere klode.
For transportpolitikere handler det også om å krympe bilkøer i de mest tettbygde strøk. Nasjonal transportplan fastsetter et nasjonalt mål om en sykkelandel på 8 prosent. Det betyr faktisk at andelen som bruker sykkel som transport i norske byer må være mellom 10 og 20 prosent.
Legevakten
Bakom alt dette tastes det også på kalkulatorer: Økt sykkelbruk bedrer folkehelsen og kan krympe helseutgifter. Men da må ikke økt sykkelbruk skape økt trafikk til legevaktene:
Ifølge Norsk Transportplan er «risikoen for å bli drept eller skadd per kilometer for syklister 3-4 ganger høyere enn for bilførere».
Partiprogrammer vedtatt sentralt gir et bilde av hvordan partiene stiller seg lokalt. På papiret snakker ingen partier bort sykkelen. Ikke engang bilpartiet Frp.
LES OGSÅ: Ett parti skiller seg ut med lykkeligere velgere
Her er programplukk:
Frp:
Gang- og sykkelveier prioriteres utbygget.
Høyre:
Ønsker nasjonal belønningsordning for økt utbygging av gang- og sykkelveier.
Legge til rette for at flere kan reise kollektivt eller bruke sykkel.
Miljøpartiet De Grønne:
Gi sykkeltransporten et nasjonalt løft.
Belønningsordning til kommuner som bygger ut gode sykkelveinett og parkeringer.
Gjøre det gratis å ta med sykkel på toget.
Framkommelige sykkelveier hele året.
Ap:
Sykkeltiltak må gis økt prioritet i og rundt de største byene.
Sykkel skal være et reelt alternativ både for reiser til jobb og skole og på fritiden.
KrF:
Tilrettelegge for sammenhengende hovednett for syklister i byer og tettsteder.
Klargjøre syklistenes rettigheter og forpliktelser – gjøre det tryggere å sykle.
Innføre skattefritak for sykkelgodtgjørelse ved bruk av sykkel til og fra arbeid.
Sp:
Øke satsingen på gang- og sykkelveier.
I distriktene vil gang- og sykkelveier sikre valgfrihet på steder der bilen i dag er det mest praktiske framkomstmiddelet.
SV:
Staten bør bidra med midler til utbygging av sykkelveier.
Kommunenes arealpolitikk må fremme kollektivtrafikk, sykkel og gange.
Belønningsordning for ut- bygging av gang- og sykkelveier.
Venstre:
Forenkle regler – bygge ut gang- og sykkelveier raskere.
Tilrettelegge for bedre sykkel-parkering ved kollektivknutepunkter.
Gi kommuner skiltmyndighet.
Satse langsiktig på utbygging av sammenhengende gang- og sykkelveinett.