Neste helg blir den europeiske jødiske kulturdagen markert over heile Europa. Situasjonen for europeiske jødar er langt ifrå trygg og avklart. Tvert om har forskarar påpeikt at jødehatet veks i økonomiske nedgangstider. Aukande arbeidsløyse og fallande børsar kan gi grobotn for antisemittisme.
På marknaden i den polske byen Krakow, ikkje langt frå konsentrasjonsleiren Auschwitz, finst det i dag døme på stigmatisering av jødar som kan minne om det jødane blei utsette for gjennom den nazistiske propagandaen på 1930-talet. Der kan turistane nemleg kjøpe karikerte jødefigurar i tre, gjerne framstilt som pengepugarar.
Seigliva myte
Ei av dei mest seigliva mytane om jøden er at han er grisk. Med eit overdrive stort snyteskaft og ei delvis krøpla kroppshaldning vekker ikkje trefigurane gode kjensler.
Men jødesuvenirane er fritt til sals. Det er marknaden som rår, som det heiter. Vil turistane ha jødekarikaturar, så skal dei jammen få jødekarikaturar, synest å vere den underliggande tanken.
Trefigurane frå Krakow står sentralt i ei utstilling som opnar i Trondheim neste helg. «Folkemord som suvenir?» heiter utstillinga i Trondhjems Kunstforening, som ein del av femårsjubilanten Jødisk kulturfestival Trondheim.
LES OGSÅ: Slik ble « jøde- nesen» til
Millionar døde
Jødane i Polen vart hardt ramma under Holocaust, der storparten av dei over tre millionane i landet vart utrydda. I dag bur det berre nokre få tusen der, og nesten ingen i Krakow, der ein kan kjøpe jødefigurar på marknaden som ein kjøper modellar av Eiffeltårnet i Paris. Og det er fare på ferde når Davidsstjerna blir brukt til å trakassere motstandaren sitt fotballag.
Ifølgje kuratoren for utstillinga i Trondheim, Henriette Kahn, er situasjonen i Polen slik i dag. Kahn er sjølv jøde og har opplevd å bli kalla for «jødesvin» i oppveksten. Med utstillinga ønskjer ho å få oss til å reflektere over kvifor slike jødekarikaturar kan florere på den polske marknaden så nært i avstand frå konsentrasjonsleiren Auschwitz.
Nazistisk avis
I tillegg til trefigurane viser utstillinga oss mellom anna utklipp frå den nazistiske avisa Der Stürmer, som kom ut i Tyskland i 1930-åra, teikningar frå det jødiske livet i Polen før nazismen og kvardagsfotografi av jødar i Trondheim på 1930-talet.
Det er god grunn for oss nordmenn å ta innover oss den aukande antisemittismen ute i Europa. Sjølv om situasjonen ikkje er like ille i Noreg, veit vi at «jøde» framleis er eit mykje brukt skjellsord i skulen. Det nasjonale samvitet vårt er slett ikkje plettfritt, med jødeparagrafen i Grunnlova og sviket mot norske jødar under andre verdskrigen som to mørke døme.
LES OGSÅ: – Det er blitt flere jødiske ekstremister
Gode tiltak
I den seinare tida har vi sett positive initiativ, som Fredens ring, her til lands, der unge muslimar slo ring rundt synagogen i Oslo. Tilsvarande er det positivt med dei mange jødiske kulturfestivalane som blir arrangerte rundt omkring i Europa, somme av ikkje-jødar.
På Jødisk Kulturfestival Trondheim står det ei rekke konsertar, debattar og andre kulturarrangement på programmet, i tillegg til utstillinga. Aftenposten- redaktør Harald Stanghelle, forfattar Marte Michelet og forskar Øivind Kopperud deltek i panelsamtalen «Hva er det med Norge og jødene?» Ståle Kleiberg har komponert eit protestverk mot Auschwitz, basert på diktet «Todesfuge» av den jødiske diktaren Paul Celan, mens det tyske bandet Daniel Kahn & The Painted bird spelar i skjeringspunktet mellom klezmer, radikale jiddish-songar, politisk kabaret og punk-folk.
LES OGSÅ: – Vi jøder må gå i oss selv
Relevant
Jødisk Museum i Oslo er ein annan institusjon som er verdt å følgje med på. I sommar viste dei ei utstilling om kvinner i jiddish kultur. Press forlag ga ut Eva Scheers leseverdige bok Jødiske fortellinger. Fra shetl til Grünerløkka.
Neste laurdag spelar Det jødiske teater i Bucuresti i førestellinga «Der Jiddisher King Lear» på museet. Søndag blir det føredrag av direktøren Maia Morgenstern, også kjent som Jesu mor i Mel Gibsons The Passion of the Christ.
Den europeiske jødiske kulturdagen vedkjem oss alle. Fordommane har vekstvilkår der vi ikkje aktivt søker kunnskap og forståing.