Nyheter

Foreldre krever hjelp

Stig Flesland og Marit Knutsen opplever at skolen ikke vet hva det gjør med et barn å være adoptert. Den erfaringen deler de med andre adopsjonsforeldre.

I vår gjennomførte adopsjonsorganisasjonen Adopsjonsforum 
en spørreundersøkelse i alle 
norske kommuner. Den avdekket at ni av ti kommuner ikke hadde 
rutiner for hva kommunale 
tjenester gjør når de møter adopsjonsbarn. Kunnskapsmangelen 
kan gå sterkt ut over barna, 
mener organisasjonen.

– Barna og familien får ikke alltid den hjelpen og støtten de trenger fordi hjelpeapparatet 
ikke forstår hva som er 
spesielt med å være adoptert. Konsekvensen kan bli at det å starte på skolen eller i barne­hagen føles som en ny opp­rivende opplevelse for det 
adopterte barnet, sier Øystein Gudim, daglig leder i Adopsjonsforum.

Nå krever organisasjonen at det opprettes et nasjonalt 
kompetansesenter for adopsjon, hvor barnehagepersonell og 
andre kan ringe for å få hjelp og råd.

I dag kommer mange av 
disse telefonene til adopsjonsforeningene.

– Vi har ikke pedagoger og psykologer ansatt hos oss og må henvise dem videre til andre, sier Gudim.

LES OGSÅ: Kan miste adoptivbarna sine

Skoleproblemer

Stig Flesland og kona adopterte datteren i 2010.

– Spesielt skolestart ble 
vanskelig for oss. Det var ikke vond vilje fra skolens side, men det virker som om mange ikke forstår at små ting kan føles helt annerledes for vår datter fordi hun er adoptert. Store endringer i omgivelsene gjør henne utrygg, fordi hun har opplevd så mange 
oppbrudd, sier Flesland, som også sitter i styret i adopsjonsorganisasjonen Adopsjonsforum.

Flesland tror mange andre adoptivforeldre kjenner seg igjen.

Tilfeldig

Hvert år kommer det over hundre adoptivbarn til nye familier i Norge.

Selv om flesteparten klarer seg bra, viser forskning at adop­terte som gruppe har økt risiko for blant annet å utvikle psykiske plager.

Særlig for barn adoptert fra utlandet er språkutvikling, 
lærevansker og psykiske plager problematiske områder, viser en forskningsrapport utgitt av 
Barne-, ungdoms- og familie­direktoratet i 2013.

– I dag er det i de fleste kommuner helt tilfeldig om barnehagepersonell eller skolen vet om hvilke spesielle utford­ringer adoptivbarn har. Konsekvensen 
er at mange barn møter et 
hjelpeapparat som ikke forstår problemene deres, sier Gudim.

LES OGSÅ: Adopsjoner redusert til en femtedel

Kaotisk

Han er klar på at de ikke forventer at hver enkelt 
kommune skal sitte på fag­personale som er eksperter på adopsjonsproblematikk.

– Derfor burde det vært et 
nasjonalt kompetansesenter, der kommunenes ansatte kunne 
ringe for å få råd eller for å vite hvor de kunne finne nødvendig informasjon om det å være adoptivbarn. I dag må hver 
enkelt kommune finne opp hjulet selv, sier Gudim.

I dag kommer mange av disse 
telefonene til adopsjonsforeningene.

– Vi har ikke pedagoger og psykologer ansatt hos oss og 
må hen­vise dem videre til 
andre, men kompetansen på 
disse feltene er spredt ut over, sier Gudim.

LES OGSÅ: Frykter kriminalitet

Følg oss på Facebook og Twitter!

Støtte fra utvalg

I utredningen av adopsjons­loven som ble levert til barne­minister Solveig Horne i oktober 
2014, påpeker adopsjonsut­valget at det er behov for et kompe­tanseløft for at barne­hager, skoler, helsestasjoner 
og hjelpeapparatet ellers skal 
kunne følge opp adopterte barn best mulig.

Utredningen har vært på 
høring. Departementet opplyser at de jobber med høringssvarene, men at det ennå er usikkert når de vil ha klart et forslag til ny adopsjonslov.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter