Nyheter

Giske angrer på bispeutnevnelse

Og den tidligere kirkeministeren skjønner heller ikke kirkevalgordningen.

Det kom fram i søndagens debatt om Den norske kirke under Arendalsuka.

Ap-nestleder Trond Giske ville riktignok ikke si hvem han angret på at han gjorde til biskop i sin tid som kirkeminister. Det var Vårt Lands sjefredaktør og debattleder Helge Simonnes som lokket fram innrømmelsen.

Søndagens debatt under Arendalsuka, en årlig møteplass for politikere og organisasjonsfolk, var ifølge Simonnes ment å gjøre folk klokere på en rekke store kirkelige og kirkepolitiske diskusjonstema.

LES MER: Får ikke kirkevalgkort

For de få?

Under overskriften «En kirke for de få?» lurte spørsmålet om hvordan Den norske kirke kan forbli en folkekirke, og hva en folkekirke i bunn og grunn er. Bakteppet er:

• Synkende dåpstall.

• Striden om hvorvidt kirken skal vie homofile.

• Svært lav deltakelse ved kirkevalg.

• Svært lav kunnskap blant kirkens 3,8 millioner medlemmer om kirkens struktur, og hvordan kirkedemokratiet fungerer etter at båndene mellom stat og kirke ble løsnet etter kirkeforliket i 2008.

LES MER: Ikke-kristne tar eierskap til kirken

Hva er kirkerådet?

Politikerstanden var representert ved nevnte Giske og Høyres Svein Harberg.

Den norske kirke stilte med Hamar-biskop Solveig Fiske, Rygge-prest Ingvild Osberg, mangeårig menighetsrådsmedlem og medieprofessor Knut Lundby, samt direktør i Kirkerådet, Jens-Petter Johnsen.

Og allerede her meldte spørsmålet seg: Hva i all verden er Kirkerådet?

Debattleder Simonnes var i sin innledning påpasselig med å understreke at publikum bare kom til å bli bitte litt klokere, for Den norske kirke er en doktorgrad i organisasjonspsykologi verdig, ifølge ham.

En rask håndsopprekning i den fullpakkede salen bekreftet da også stor usikkerhet om hva Kirkerådet er for noe.

Nye oppgaver

Mens Kirkemøtet er kirkens øverste organ, forbereder Kirkerådet sakene som skal behandles av Kirkemøtet, iverksetter Kirkemøtets beslutninger og leder arbeidet mellom Kirkemøtets samlinger. Kirkemøtet består av 116 medlemmer.

77 av disse er helt vanlige medlemmer som er valgt inn til landets bispedømmeråd. Det er disse vanlige medlemmer av kirken kan stemme på ved årers kirkevalg, minus et par håndfuller som velges av menighetsrådene i enkelt av bispedømmene. Resten velges, enkelt sagt, av kirkens ansatte.

Kirkerådsdirektør Johnsen forklarte Kirkerådet slik:

– Kirkerådet er et kirkelig organ, men også en slags ytre etat for departementet, som tar seg av en god del av oppgavene som departementet styrte med før, men som nå er overlatt til kirken.

LES MER: Spår flere kirkevelgere

Forholdet til staten

Dermed sporet debatten inn på endringene i forholdet mellom kirken og staten. Og her skulle det komme bekymringsmeldinger fra både politisk og kirkelig hold. Men først en liten forklaring:

I 2008 ble det såkalte kirkeforliket presentert av Trond Giske. I 2012 trådte det i kraft.

Forliket innebar blant annet at staten ga fra seg ansvaret for å utnevne biskoper og proster til kirken. Grunnlovsparagrafer ble endret, båndene mellom stat og kirke løsere, men ikke borte. Kravet om at minst halvparten av regjeringens medlemmer må være medlemmer av Den norske kirke, falt også bort. Alle partier stemte for, etter en svært møysommelig og langvarige forhandlinger.

LES MER: Årets kirkevalg er spesielt av to grunner

Vanskelig å forsvare

Bakt inn i forliket lå en planlagt demokratireform. I samarbeid med kirken skulle kirkens organer bli mer demokratiske, forankres i kirkens medlemmer. Resultatet er dagens kirkevalgsordning.

Trond Giske var ansvarlig statsråd da kirkeforliket ble vedtatt. Han sa følgende under paneldebatten om hvorfor han mente forliket var nødvendig:

– Det var særlig to paragrafer som var blitt vanskelige å forsvare i et flerreligiøst Norge. For det første at statens religion forblir den evangelisk-lutherske kristendom, og det andre at halvparten av statsrådene må være medlemmer av Den norske kirke.

Elitestyre?

Debattleder Simonnes spurte om den tidligere kirkeministeren angret på at han ga fra seg retten til å utnevne biskoper. Da kom første bekymringsmelding:

– Akkurat det med utnevnelser er et trøblete kjernespørsmål. For blir biskopene i dag utnevnt av fellesskapet i kirken, eller har vi fått et elitestyre som står bak disse utnevnelsene?

Giske sikter her til den svært lave valgdeltakelsen ved kirkevalgene, at kun en hard kjerne bruker stemmeretten.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Evangelisk konge

Hamar-biskop Solveig Fiske var også bekymret for hva kirkelig utnevnte biskoper vil bety for kirken på sikt. Hun syntes derfor kirkeforliket «var vanskelig» da det ble vedtatt:

– Og det har én spesiell grunn. Jeg er kvinnelig prest. Jeg har erfart at Kongen i statsråd har vært mer evangelisk enn kirken selv, ved å gå foran og utnevne den første kvinnelige biskopen. Spørsmålet nå er om kirken blir smalere, sa Fiske.

Giske la senere til:

– Hvordan skal medlemmene i Den norske kirke føle at deres ledere representerer mangfoldet? Det er lett å snakke om at man skal være en folkekirke, men medlemmene må oppleve at den er forankret i et godt valg. Jeg skjønner ikke valgordningen selv. Ville vi gått god for at deler av Stortinget ble valgt av fylkeskommunen eller lignende? Kirkemøtet må velges av medlemmene, og de må ha en reell forståelse av hvordan det fungerer.

Åpen folkekirke

Og ved årets kirkevalg har nok en kompliserende faktor dukket opp. Bakteppet er det store stridsspørsmålet ved årets og forrige kirkevalg - om kirken skal vie homofile:

Ved tidligere valg har kirkens medlemmer kun hatt én liste – nominasjonskomiteens – å forholde seg til. Kandidatene på denne er ment å speile mangfoldet, både kirkepolitisk, teologisk, geografisk, aldersmessig og med hensyn til kjønn.

Sa nei

I år stiller imidlertid organisasjonen Åpen folkekirke egne lister i 9 av 11 bispedømmer. På den er alle kandidatene enige om et program. Organisasjonen ble stiftet etter at Kirkemøtet i fjor vår med knapp margin sa nei til likekjønnet vigsel.

Levende folkekirke ble startet som motsats, men uten å stille egne lister. Dette nettverket driver bare kampanje for kandidater på de vanlige nominasjonslistene som er mot likekjønnet ekteskap.

Folkekirken

Alle sier de er for en både levende og åpen folkekirke, bemerket debattleder Simonnes. Men hva legger paneldeltakerne i begrepet?

Solveig Fiske, som er biskop i det som gjerne omtales som en folkekirkelig høyborg, viste til et kirkemøtevedtak fra 2004. Der slås det fast at Den norske kirke forholder seg til den allmenne livserfaringen i samfunnet. Den søker å speile menneskelivet i sitt mangfold.

Måtte inn i kirken

Fiske understreket betydningen av at kirken fortsatt er til stede og bryr seg om livet i alle lokalsamfunnene. Betydningen av at kirken er til stede og tilbyr livstolkning ved store personlige og samfunnsmessige begivenheter, og ikke bare er et trossamfunn i smal forstand, er viktig, mente hun:

– Vi så mye av hva dette betyr rundt 22. juli. Landet rundt satt ungdommer på kirketrappen og ventet på at dørene skulle åpne. De ville tenne lys, de sa de måtte inn i kirkerommet, sa Fiske.

Grasrota

Prest Ingvild Osberg snakket på sin side om betydningen av hvordan medlemmer som ikke føler seg som fullverdige medlemmer møtes for eksempel ved dåpen.

Det er møtene mellom kirken og medlemmene på grasrota som er viktig for kirkens oppslutning, samtykket Fiske.

Det var smått med motforestillinger mot disse poengene. Alle bekjente seg til at evangeliet er kjernen i folkekirken, men at kirken på et vis har en større samfunnsmessig funksjon enn andre trossamfunn, og må være åpen og raus. Om og når disse havner i et spenningsforhold, ble det sagt lite om. Med ett unntak: Spørsmålet om vigsel av homofile.

Homofilt ekteskap

Paneldeltakerne virket bekymret for at spørsmålet kan sette kjepper i hjulene for kirkens ønske om å være nettopp en folkekirke.

– Jeg tror faktisk mediene er med på å skape stor avstand mellom kirke og folk. Mediene er konfliktorienterte og har begrenset med plass. Det er gjennom mediene man møter de ulike, kirkelige miljøene. Folk har ikke egen erfaring med disse, sa Knut Lundby, og la til:

– Ingen journalister har spurt om hvor mange som har vært rammet av medlemsrotet. Det er alvorlig for dem det gjelder, men av 3,8 millioner medlemmer blir det jo ikke så mange. Det skaper store omdømmeproblemer for kirken, sa han.

Ikke kirkesplittende

Høyres Svein Harberg var ikke helt enig:

– Konflikten har ikke mediene kokt opp selv. Den dukker opp gang etter gang på kirkemøtene.

Trond Giske sa det slik:

– Jeg tror vi må være så ærlige å si at det er en stor avstand mellom kirke og folk nå på grunn av den overraskende raske endringen som har skjedd i samfunnets holdning til likekjønnet ekteskap. En tilsvarende endring har ikke skjedd i kirken. Det er bra at kirken ikke ser dette som kirkesplittende – at begge standpunkt er teologisk forsvarlige - men jeg håper den vil komme folket i møte.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter