Krever temposkifte om livssynsrom

– Man kan ikke lenger bare surfe videre på «det som var», er meldingen fra Harberg.

Han leder Stortingets familie- og kulturkomité og har stått i front for Høyres utredninger av livssynspolitikk i en ny tid.

Overfor Vårt Land varsler han at Stortinget etter hvert kan komme til å sette mer makt bak samstemte ord om flere livssynsåpne rom for gravferder og ekteskapsinngåelse.

Harberg serverte oppfordringene sine under en debatt om livssynsåpne seremonirom under Arendalsuka. Human-Etisk Forbund var arrangør og Kafe Katedral, linket til Trefoldighetskirken, var arena for holmgangen.

– I saken om livssynsåpne rom er kommunene bakpå, fastslo Harberg.

Til slutt kan det lokalt ende med strid. For det oppstår gjerne tøffe runder når grupper krever likestilte tilbud med Den norske kirke «over natten».

– Da er det viktig at kommunene skaffer seg litt tid i forkant. For det finnes underveis-løsninger, som krever litt raushet fra alle parter, sier Harberg til Vårt Land.

LES MER: Kutter støtte til livssynsnøytrale rom

Tildekket kors

Nettopp i vertsbyen for Arendalsuka har strid om tildekking av et kors i Arendal kapell skapt spiss debatt tidligere i år.

Formannskapet gjorde fremstøt om forheng foran korset i kapellet. Og da saken kom til kommunestyret i mai, utløste temaet flere timers debatt. Vedtaket ble til slutt at et bredt utvalg skal utrede mulighetene for et livssynsnøytralt rom for gravferder.

– Debatten har vært voldsom. Frontene er store. I de 12 årene jeg har sittet i bystyret har jeg ikke opplevd noen sak som har skapt så heftig diskusjon i partiene og på tvers av partiene, sa varaordfører Anders Kylland (Frp) i debatten om temaet under Arendalsuka.

LES MER: Nei til å bygge kirker livssynsnøytrale

Laber fremdrift

Generalsekretær Kristin Mile i Human-Etisk Forbund konstaterte at fremdriften på feltet nasjonalt er liten, selv om de rødgrønne har hatt saken i regjeringsprogrammene to ganger.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Det er ikke medlemmene i Human-Etisk Forbund alene som etterspør nye livssynsrom, men en stor andel av det norske folk ønsker alternativer. Kommunene har en plikt til å oppføre kirkebygg. Men de har ingen plikt til å bygge livssynsåpne rom. Det er den store forskjellen her, sa Mile.

Dagens Høyre/Frp-regjering videreførte en prøveordning med en pott på 10 millioner til livssynsåpne rom. Kommuner i enkelte prøvefylker kunne søke støtte fra denne. Vårt Land avdekket i fjor at ordningen ble svært lite brukt.

LES MER: Unge i Oslo blir stadig mer skeptiske til synlig religion

Kirkeforlik

Men i Stortingets tverrpolitiske kirkeforlik fra 2008 er føringene klare – og slett ikke iverksatt:

I et eget punkt heter det at det skulle «igangsettes en utredning med sikte på lovfesting av kommunalt ansvar for at livssynsnøytrale seremonirom finnes til bruk ved gravferd og ekteskapsinngåelse». Også finansieringen skulle utredes.

– Vi må jo fortelle at vi mener alvor med det vi har sagt: Et samlet storting står bak dette og da må vi kanskje sette litt mer kraft bak ordene, varsler Harberg.

Han mener kommunene har selve nøkkelrollen. Et spesielt ansvar hviler på de store, som bør kunne dra i gang samarbeidsordninger.

– Først må kommunene ta seg sammen og skaffe tilbudet. Så kan vi stortingspolitikere følge opp, sa Harberg.

Avvigsling

Harberg utelukker ikke at også avvigsling av kirkelige bygg kan bidra til et økt tilbud av livssynsåpne seremonirom. Men overfor Vårt Land poengterer han at dette er noe som politikere ikke kan eller bør fatte vedtak om.

– Avvigsling kan skje om eierne bidrar til det, påpeker Høyre-politikeren.