Nyheter

– Ikke noe stort ønske om muslimsk privatskole

To nye stiftelser har søkt om å opprette muslimske privatskoler. Minotenk vil heller styrke fellesskolen.

Hvis Utdanningsdirektoratet og Kunnskapsdepartementet gir grønt lys, kan det fra neste høst komme to muslimske skoler i Norge. De utgjør to av de 42 søknadene som er kommet inn om å danne privatskole fra skoleåret 2016–2017. Det er stiftelsene Den muslimske grunnskole og Seven Minds Future som står bak søknadene.

De har søkt om å starte skoler med henholdsvis 200 og 350 elevplasser – begge i Oslo.

Segregering

Daglig leder av den minoritetspolitiske tenketanken Minotenk, Linda Noor (tidligere Alzaghari), sier de ikke jobber aktivt for opprettelse av muslimske skoler.

– Det er ikke noe stort ønske fra vår side. Vi tenker generelt at det er bedre å prioritere å styrke fellesskolen, fordi vi mener den gir best muligheter, sier hun.

Noor er ikke er i mot at det opprettes en muslimsk privatskole, men sier at det kan ha problematiske sider.

– Vi ser at det kan oppstå noe segregeringsproblematikk med tanke på at det finnes få etnisk norske muslimer, og at det kan være en stor andel av elever med foreldre uten norsk som morsmål. Så er også spørsmålet om det er et krav om å være muslim for å gå på skolen, sier hun.

LES OGSÅ: Muslimer vil ikke ha muslimsk skole

Ingen forbindelse til Urtehagen

Mens det finnes 105 kristne skoler, finnes det ingen muslimske grunnskoler i Norge, etter at den muslimske barne- og ungdomsskolen Urtehagen på Grønland i Oslo ble nedlagt i 2004. Fylkesmannen avdekket en rekke feil på privatskoleloven.

I fjor fikk foreningen Mødre for muslimsk grunnskole godkjent søknaden av Utdanningsdirektoratet om å opprette en muslimsk skole i Oslo.

Men etter at Oslo kommune anket inn vedtaket, sa kunnskapsdepartementet nei til søknaden fordi de mente foreningen hadde sterke forbindelser til de samme aktørene som drev Urtehagen skole ti år tidligere. Daglig leder for stiftelsen Den muslimske grunnskole, Siri Helene Derouiche, sier i et intervju med Kommunal Rapport at de ikke har noen forbindelse med Mødre for muslimsk grunnskole. Hun håper opprettelsen av en muslimsk skole kan styrke foreldrenes posisjon i samfunnet.

– Det er en utfordring for den offentlige skolen at muslimske foreldre ikke er så aktive i debatter og aktiviteter, uttaler Derouiche til Kommunal Rapport.

LES OGSÅ: Stiftelser ønsker å starte muslimske skoler i Oslo

Utbredt i England

Linda Noor i Minotenk forteller at det finnes flere land hvor en muslimsk skole tiltrekker seg elever med andre livssyn.

– I England har flere muslimske skoler blitt så populære at de har høye søkertall, også fra kristne og jøder, rett og slett fordi det er en god skole. Det ser vi også på St. Sunniva skole i Oslo, hvor det er flere muslimske elever, sier Noor.

– Opplever du at norske muslimer ønsker en egen muslimsk privatskole?

– Personlig kjenner jeg ingen, men i noen miljøer er det nok ønske om det. Da handler det om at man ønsker å ivareta og ha kontroll over det religiøse hos barna. For de aller fleste muslimske foreldre er det viktigste at barna får en god utdannelse og muligheter i livet, sier Noor.

LES OGSÅ: Tajik kritisk til muslimske skoler

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ny privatskolelov

I juni vedtok Stortinget en revidering av den gamle «friskoleloven», nå hetende «privatskoleloven».

Nå kan man også motta statstilskudd til å opprette yrkesskoler, eller særegne profiler innen språk, realfag, kunst eller kultur.

Søknadene om de muslimske skolene vil bli vurdert på bakgrunn av den nye privatskoleloven til Solberg-regjeringen. Ifølge Kommunal Rapport er det et nytt moment i loven som kan bli avgjørende for søkerne; myndighetene kan si nei hvis de føler den hemmer integrering.

Les mer om mer disse temaene:

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter