Alle asylsøkere må registreres ved Politiets Utledningsenhet i Oslo når de kommer til Norge. Egentlig skal det skje innen 16 timer, men ofte klarer ikke politiet holde den fristen. Mange barn har måttet overnatte ett til to døgn låst inne på venterommet.
– Barna låses inne, uten personale, eller en barnefaglig person som kan vurdere tilstanden deres, det er forkastelig. Jeg vil gå så langt som å si at det er tortur, sier Cecilia Dinardi, leder av nettverket Unge Duer, som jobber særlig for barn og unges rettigheter. Dinardi er også barnerettsadvokat.
Det er politiets utledningsenhet (PU) som driver registreringsmottaket. Dinardi understreker at dette er barn uten omsorgspersoner, som befinner seg i en akutt krisesituasjon.
– Behandlingen de får hos Pkan forverre den krisesituasjonen de alt er i, sier Dinardi.
LES OGSÅ: Utsending av mindreårige til Afghanistan i gang igjen
Lite endring
Etter å ha mottatt bekymringsmelding fra Barneombudet og ulike organisasjoner har Plaget en midlertidig avtale med et asylmottak der barna kan overnatte.
Dinardi mener likevel det har blitt gjort lite forbedringer etter kritikken. Hun reagerer også på at reaksjonen ikke har kommet raskere og tydeligere.
– At barna låses inne må opphøre straks. Det er brudd på barnekonvensjonen. PU begrunner det med orden og sikkerhet, uten å si for hvem. For barnas sikkerhet er det i alle fall ikke, sier Dinardi.
Rekordmange
Selv om rommet er ment å være et midlertidig oppholdssted, mener Dinardi man må innse at det ikke er virkeligheten.
– Det må lages retningslinjer for hva som skal skje når barna må være der lenger. Det skjer ofte at barna må være der lenge. Akkurat nå kommer det også rekordmange enslige mindreårige og noe må gjøres nå, sier hun.
LES OGSÅ: Reiser murer og gjerder for å bremse flukten
Kjøttsår
En kilde som i forrige uke var inne på venterommet der barna holdes innelåst, forteller til Vårt Land at rommet stinker. Flere av barna var helt apatiske og hadde åpenbart store psykiske belastninger, ifølge kilden.
– En gutt som mistet seks venner som døde i drukningsulykke i Hellas, var helt apatisk, og veldig nedstemt. En annen somalisk gutt stirret apatisk i veggen og holdt seg for ørene med hodet i fanget, forteller kilden, men ønsker å være anonym på grunn av sin stilling.
Kilden forteller videre at en gutt som satt der inne hadde et kjøttsår med infeksjon på tåa.
– Han hadde gjentatte ganger sagt at han hadde vondt og trengte tilsyn og i hvert fall smertestillende, uten å bli hørt. Jeg er riktignok ikke lege men det så veldig stygt ut, forteller kilden.
LES OGSÅ: Den første tvangsutsendte asylfamilien fikk nei
Krever endring
Barnerettsadvokaten har også flere andre krav. Hun mener PU må:
- Slutte å låse barna inne
- Ansette en barnefaglig person, som kan vurdere barnas situasjon
- Ha tettere kontakt med barnevernet.
- Ha retningslinjer for hva de gjør når barna må være hos dem mer enn 16 timer.
- Lage retningslinjer for helsehjelp og hygiene.
- Sørge for at de får ordentlig mat og et sted å sove.
Ikke bra nok
Dinardi er heller ikke imponert over barneombudets håndtering av situasjonen. Den første bekymringsmeldingen for mottaket av enslige mindreårige asylsøkere ble sendt til barneombudet 13. januar. Først 5. mars sendte barneombudet en bekymringsmelding til PU. Senere har ombudet besøkt Pog hatt møte om forholdene for enslig mindreårige.
– Men de gir ingen tidsfrister, sier ingenting om at det må lages retningslinjer, heller ikke noe om at disse barnas særskilte behov for omsorgspersoner. Og vi ser hvor lang tid det tar. Nå har det gått et halvt år siden den første bekymringsmeldingen. Det er ikke bra nok, sier Dinardi.
Ombudet skriver til Pat de kommer på nytt tilsyn i september.
– Det er to måneder til, sier Dinardi.
Nå sender Dinardi og nettveket Unge Duer selv en klage på PUs behandling av barna til Fylkesmannen og til Likestillings- og diskrimineringsombudet.
– Jeg håper det oppretter en tilsynssak og gis klare frister for hvor raskt Pmå rette opp forholdene. Jeg mener Pogså bryter diskrimineringsloven, sier Dinardi.
LES OGSÅ: Flyktningrekord til Island
Tar til seg kritikken
Politiets utlendingsenhet (PU) forklarer at døren er låst på venteværelset fordi de har ansvar for barnas sikkerhet når de er hos dem.
– Vi kan ikke risikere at uvedkommende skal ta seg inn på venterommet til barna. Vi ønsker også å vite hvor barna er, sier Håvard Johnsen Bekk, avdelingsleder for registrering og identitetsfastsettelse i PU.
At det skjer lite, etter kritikken som har kommet, mener han er feil. Han forteller at Pnå har fått på plass en avtale med UDI, slik at barna kan overnatte på Refstad transittmottak før registreringen er gjennomført.
– Vi har også invitert Vergeforeningen, Barneombudet, Røde Kors og NOAS til våre lokaler slik at de blant annet kan se venterommet. Vi er glade for alle innspill.
Fra august skal Pogså starte et pilotprosjekt der frivillige fra Røde Kors skal være til stede på venteværelset sammen med barna.
– Vi tror det vil bidra til at barna får en bedre opplevelse, sier Bekk.
LES OGSÅ: Fattige land bærer mer av byrden
Mener de har vært tydelige
Barnombudet synes det er bra at Dinardi velger å sende en klage til fylkesmannen. Ombudet har få ansatte på jobb og kan ikke svare på om de har vurdert å sende en lignende klage.
– Men det er fint at hun gjør det. Det er veldig viktig at vi gir forholdene til disse barna oppmerksomhet og krever endring, sier Knut Haanes, nestleder i Barneombudet.
Han har ikke selv vært med på å behandle saken for ombudet, men mener Dinardi overdriver i sin kritikk av ombudet.
– Barneombudet har vært tydelige i denne saken rundt hva vi mener bør endres, sier Haanes.
I sitt siste brev til Pskriver ombudet:
«Vi forstår det slik at Pvurderer å endre praksis slik at barn som skal vente over natten eller over en viss tid blir transportert til et asylmottak eller annet egnet botilbud og vente der til alt er lagt til rette for registrering».
Haanes mener det er å være tydelig.
– Når vi skriver dette er en løsning vi mener er god, er det nesten det samme som å si at vi krever det.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Ferie
– Hvorfor setter dere ingen tidsfrist?
– Vi sier vi kommer på nytt tilsyn i september og da forventer vi at de har sett på de punktene vi har kritisert. Det er en tidsfrist. Så kan man være uenig i om fristen er for langt frem i tid. For vår del har det også litt med at det er ferietid å gjøre, sier Haanes.
– Hvorfor tok det over tre måneder fra dere fikk første bekymringsmelding, til dere kontaktet PU?
– Det kan ikke jeg svare på, fordi jeg ikke har jobbet tett på denne saken, sier Haanes
– Er det et bevisst valg fra ombudets side å bruke en diplomatisk tone overfor PU, i stedet for en mer konfronterende tone?
– Jeg var ikke selv på møte med PU, men vet at de viste stor forståelse for våre innspill og kritikk. Klarer vi å gjøre noe med problemene på den måten er det fint. Vi trenger ikke hardne tonen dersom Pordner opp, sier Haanes.