Nyheter

– Misjonsorganisasjoner må bli mer fleksible

Bistandsekspert mener norske misjonsorganisasjoner varierer fra å være blant de beste til de svakeste i klassen.

– Ut ifra et bistandsfaglig perspektiv er det klart at norsk 
misjon har en imponerende historie.

Det sier Øyvind Eggen som er fagdirektør for Evaluerings-
avdelingen i Norad – direktoratet for utviklingssamarbeid.

Norads oppgave er å sikre at norske bistandspenger blir brukt best mulig, og å rapportere om hva som virker og ikke virker. Norsk misjon er en betydelig mottaker av Norad-midler.

LES MER: Ber om norsk støtte også i fremtiden

Utfordringer

Bistandsmannen Eggen har mye misjonsblod i årene.

– Jeg pleier å tulle med at jeg er tredjegenerasjons misjonærbarn. Selv om jeg jobber med ­bistand, har norsk misjon vist meg verdien av langsiktig tilstedeværelse, sier Eggen.

Han har gjennom jobben blitt kjent med mange misjonsorganisasjoner og mener at norsk misjon har fått til mye over lang tid. Men han ser også store ­utfordringer.

– Ut ifra rene bistandsfaglige vurderinger varierer norske misjonsorganisasjoner fra å være blant de beste i klassen til å være blant de svakeste.

LES MER: Misjonen trenger smertefulle omstillinger, mener Vårt Land

Ifølge Eggen har den typiske, norske misjonsorganisasjonen mange fortrinn innen bistandsarbeid.

– De har ofte en lokal forståelse som overgår det meste innen norsk bistand. Mange er solid forankret lokalt og kjenner godt til samfunnshistorien. Det er opplagt en fordel og en kvalitet som etterspørres i bistandsarbeid.

Samtidig tror Eggen de samme kvalitetene kan bli en hemsko.

– Fordi de er godt lokalt forankret, er de heller ikke alltid der det trengs mest. De er lite fleksible, i alle fall når det gjelder å flytte på seg. Noen steder har misjon gjort et så godt arbeid at de burde flytte videre til et ­annet distrikt.

LES MER: Misjonsskole får flytte til Trondheim

Tilpasning

Mange misjonsorganisasjoner er fortsatt kjennetegnet av stor tilstedeværelse av nordmenn på stedet. Det har øvrig bistand i stor grad gått bort fra, påpeker Eggen.

– Der er norsk misjon trege til å tilpasse seg.

– Hva tror du det skyldes, ­Eggen?

– Ett aspekt er at i misjon finnes det andre ambisjoner, som for eksempel evangelisering.

LES MER: Statsmisjonæren som forsvant

Men Eggen tror også at misjonsorganisasjoner hemmes av for sterke personlige tilknytninger.

– Misjonen har ofte personer med veldig sterkt eierskap og som ikke er like villige til å slippe taket i prosjekter de har stått i.

– Hva bør norske misjonsorganisasjoner gjøre for å revitalisere arbeidet sitt?

– De bør stille spørsmålet: Dersom vi skulle startet misjons- og bistandsarbeid i dag, hvor og hvordan ville vi gjort det? Da ville
de kanskje fått andre svar enn å fortsette på samme sted som de har vært i 75 år.

LES MER: Disse formet norsk troshistorie

Viktig lokalkunnskap

Eggens
erfaring er at misjonsorganisasjoner ikke alltid har vært like fornøyde med de føringene som er blitt knyttet til bevilgede, 
offentlige midler. Han oppfordrer misjonsorganisasjonene til å innta en åpen, men sunn kritisk holdning til hvordan andre bistandsorganisasjoner gjør ­arbeidet sitt.

– Hva har Norad lært av ­norske misjonærer?

– Først og fremst lokalkunnskap. Til og med utenrikstjenesten har nytt godt av den.

Følg oss på Facebook og Twitter!

– Hva er årsaken til at mange norske misjonsorganisasjoner opplever rekrutteringssvikt?

– En mulig årsak er at nå forventer begge parter i et parforhold at de skal ha en interessant jobb. Generelt i bistand erfarer vi at det er ikke alltid lett å få folk til å reise ut til spennende oppgaver, fordi ektefellen ikke er like interessert. Det var mye enklere før i tiden da kona ikke ble spurt, sier Eggen og humrer.

VL anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter