Les også: Matkampen
Hennes glede over grønne flekker å dyrke på, går lenger enn kos og blomster: Hun er overbevist om at parseller rett og slett fører til økt integrering og sosialisering i storbyer.
Parsellhage i Oslo
Tveita beskriver hun som et FN i miniatyr – her bor folk fra alle verdenshjørner.
– Faktisk opplever vi å bli kjent med naboene, omtrent slik det var da jeg vokste opp i indre Troms. Plutselig ser vi hverandre igjen.
Les også: Parselltider
Det er som små landsbyer eller bygder midt i byen. Nyberget mener også at tryggheten øker ved å bli kjent med folk på denne måten.
– For barna i området er det også bra – de vet jo hvor de finner voksne er hvis det skulle være noe galt, sier hun.
Parsellplanter
På familiens 40 kvadratmeter store flekk, får Monique Nyberget Hiller plass til mye. Solbær, rips og stikkelsbær og rabarbra, blant annet.
Les kommentar: Moderne matauk
I år ble det brekkbønner, sukkererter, sammen med stauder og mye urter. Hun liker gamle planter også, som jordskokk, luftløk og bjørnerot. Og løpestikke, en av hennes favoritter.
– Jeg liker å dyrke noe som har en historie. Lukten og smaken av løpestikke minner meg om bestemoren min, sier hun.
Usikker fremtid
Monique Nyberget Hiller skulle ønske at kommunen gjorde mer for parsellhagene, blant annet ved å sikre leietagerne tryggere kontrakter.
– Vi vet ikke når de tar jordflekkene tilbake for å bygge noe på dem.
Datteren Aurora (halvannet år) tok sine første skritt i parsellhagen. For Monique Nyberget er det verdifullt at Aurora vet hvor grønnsakene kommer fra.
– Drømmen var egentlig hus med hage. Men så skjønte vi: Vi har jo hage her! Det beste fra begge verdener.