Avviser rom-bakmenn i Skandinavia

Claudia sitter på fortauet på en liten sementblokk med en kopp mellom de bare føttene. Hun har vært i Norge i seks år, med turer tilbake til Romania cirka to ganger i året.

– Noen av de som går forbi, føler jeg nesten at jeg kjenner, de går her så ofte. Det er skamfullt, sier Claudia til tolken på rumensk.

Hun er i Norge sammen med mannen sin, og er en av mange rumener i Skandinavia. En gruppe­ mange har ment noe om de siste årene. I dag kommer den første store forskningsrapporten om fattige tilreisende i København, Stockholm og Oslo, laget av forskningsstiftelsen Fafo. 1.200 rumener er intervjuet. Konklusjonen er klar:

* Det er ingen tegn til bakmenn.

* Det er ingen klar sammenheng mellom tigging og kriminalitet.

* Dette er mennesker som lever i ekstrem fattigdom både i Norge og i Romania.

Myten om bakmenn

Forskerne finner ikke noen tegn på at det er vanlig med såkalte bakmenn som organiserer tiggingen.

– Det er bare tull. Vi kan ikke avvise at det har forekommet tilfeller av bakmenn som har skodd seg på dette, men det vanlige er at dette er familier, eller folk fra samme landsby som reiser sammen og hjelper hverandre, og pengene de tjener deles imellom familiemedlemmene, sier Anne Britt Djuve, forskningssjef i Fafo og en av forfatterne bak studien.

Bussturer

Noen organiserer bussturer og tar betalt for det. Men å kalle det bakmenn mener forskerne det ikke er belegg for.

– Han som kjører minibussen de har kjørt hit med tjener nok litt på turen, men sjåføreneblir også ofte selv i Norge for å tigge, i mange tilfeller sover alle i bussen om natten. Vi finner ingen klare tegn på organisering med bakmenn, sier Djuve og fortsetter:

– Ryanair har trolig også tjent en del penger på rumenere som reiser til Norge for å tigge eller jobbe. Ingen kaller dem bakmenn av den grunn, sier Djuve.

Bedre debatt

Dette er den første store kvantitative undersøkelsen som er laget om denne gruppen. Forskerne mener det er svært viktig å få avlivet noen av mytene rundt fattige tilreisende.

– Det er veldig mange som har ment sterkt om denne gruppen uten å ha særlig kunnskap om den. Denne rapporten dokumenterer situasjonen for de tilreisende på en måte som aldri har vært gjort før, og vi håper denne nye kunnskapen kan bidra til en mer konstruktiv debatt, sier Djuve.

LES MER: Fattige europeere bor i norsk slum

Ta fakta alvorlig

I Kirkens Bymisjon, som har jobbet med ulike hjelpetilbud for tilreisende rumenere i mange år, er de glad for at det endelig kommer en stor faktarapport på bordet.

– Vi håper politikerne og folk leser den, tar innholdet inn over seg og at de kan bruke den til å tenke mer langsiktig, sier Johanna Frænkel, prosjektkoordinator for Bymisjonen sitt arbeid for fattige tilreisende.

Som Djuve håper Frænkel ­argumentasjonen i debattene vil endre seg med informasjonen fra den nye rapporten. Hun håper også på en holdningsendring blant nordmenn flest.

– Det er mye fordommer mot denne gruppen. Jeg håper forståelsen for den situasjonen disse menneskene er i blir bedre nå, sier Frænkel.

LES MER: Møt nordmennene som ba tiggerne inn

Vil jobbe

Mellom 90 og 100 prosent svarer at de skulle ­ønske å ha en annen jobb og slapp å tigge. Men forskerne mener arbeidsmarkedet nesten er helt stengt for denne gruppen. Claudia, som sitter med koppen sin i gaten i Oslo kjenner seg igjen.

– Klart jeg heller ville hatt en jobb. Det er vondt, fornedrende og kjedelig å tigge. Men det er den eneste muligheten jeg har, sier Claudia.

Barna hennes er i Romania, den yngste er ni år. Moren hennes har diabetes og er pleietrengende. Hun sender 300 kroner hver tredje uke.

– Hver dag bekymrer jeg meg for at jeg ikke skal tjene nok til å gi dem mat og medisiner, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Spyttet på

En dame kommer forbi og gir henne en pose i forbi­farten. I posen ligger det noe mat og en flaske sjampo. Claudia forteller at den samme damen gjør det dette hver uke. Men ikke alle nordmenn er like hyggelige. Oslo kommer dårligst ut i undersøkelsen og er den hovedstaden i Skandinavia der romfolk oftest opplever trakassering. Forskerne tror noe av årsaken er hvor synlige de er i gatebilde i de ulike byene.

– I København er det tiggerforbud, da må de gjemme seg mer bort. I Oslo blir man mer synlig og det hender de forteller om at folk spytter på dem, sparker til koppen deres og roper stygge ting til dem, sier Djuve.

Hun understreker at rapporten er ment som et faktagrunnlag og at den ikke tar stilling til politiske løsninger. Likevel går de ganske langt i å kommentere regjeringens tidligere forslag om nasjonal tiggerforbud.

– Våre funn tyder ikke på at et forbud uten videre vil få de konsekvensene man ønsker. Det har ikke stanset hverken tigging eller annen migrasjon til København, sier hun.