Nyheter

Refser regjeringens asylbarnforskrift

Regjeringen åpner for at tiden de utsendte asylbarna har vært i hjemlandet kan telle negativt når barnets tilknytning til Norge skal vurderes. Barn som hadde rett på opphold risikerer avslag, mener NOAS.

Bilde 1 av 2

Den nye forskriftsbestemmelsen for familier som er tvangsutsendt fra Norge, som kom på mandag, innebærer store rettssikkerhetsproblemer for de utsendte barna mener Norsk organisasjon for asylsøkere (NOAS).

De er skuffet og mener Regjeringen har valgt å se bort fra høringsinnspill som sterkt advarer mot å la oppholdstiden i hjemlandet, etter tvangsutsending fra Norge, telle negativt når familiene skal få søke om å komme tilbake.

– Det er helt bak mål at reglene åpner for at oppholdstiden i hjemlandet svekker barnas tilknytning til Norge. Det innebærer at familier som hadde grunnlag for oppholdstillatelse da de ble tvangsutsendt, likevel risikerer å få avslag, sier rådgiver i NOAS, Mari Seilskjær.

Hun er bekymret for at bare en liten andel av de 64 barna som er sendt ut av Norge og som nå skal få saken vurdert på nytt, ender med å få oppholdstillatelse.

LES OGSÅ: Problemene står i kø for de utsendte asylbarna

Redd barna ikke blir hørt

31 familier omfattes av ordningen som gir mulighet til en ny vurdering av saken. NOAS har allerede kontakt med 22 av familiene. NOAS er også kritiske til at de nye reglene ikke sikrer at barna blir hørt om sin situasjon.

– Departementet skriver at barn kan høres via foreldre eller andre som bistår i saken, og at det kan gjøres skriftlig. Det er ikke i tråd med rettighetene de har etter barnekonvensjonen, sier Seilskjær.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Ikke direkte kontakt

Organisasjoner som bistår familier med lengeværende barn kan søke om midler til å gi rettshjelp til de utsendte familiene. Søknadsfristen er 1. august. Utlendingsnemnda (UNE) planlegger imidlertid å behandle sakene fortløpende, og avholde nemndmøter allerede i juli.

– Utlendingsnemnda sier at sakene skal tas til behandling når de er godt nok opplyst. Det er imidlertid umulig for dem å vite når saken er tilstrekkelig opplyst når de ikke har direkte kontakt med familiene, sier Seilskjær.

Ikke penger til tolk

NOAS er, som Vårt Land tidligere har skrevet, også bekymret for barnas rettsikkerhet fordi midlene til rettshjelp etter deres mening ikke er sikret. Regjeringen har satt av en pott på 500. 000 og skal også brukes til å dekkerettshjelp til familier i Norge. Særlig manglende penger til tolkning, mener NOAS er et problem. De mener Regjeringen har sender regningen til dem og organisasjoner.

– Det er heller ikke satt av midler til tolking og oversettelse. Barna er ofte de eneste i familien som snakker norsk, men vi er opptatt av at de skal skånes. Dermed sitter organisasjonene igjen med regningen, sier Seilskjær.

Mer fra: Nyheter