Verdens helseorganisasjon (WHO) har utarbeidet tyngende prognoser for vektutviklingen blant europeiske borgere fram til 2030. Aller verst er det i Irland der ni av ti menn antas å være overvektige om 15 år. Nær halvparten av dem vil lide av fedme – en dobling fra dagens nivå.
Også Norge
Blant kvinner vil fedme være mest utbredt i Bulgaria og Belgia i 2030, ifølge studien. Andre land er ikke stort bedre. Selv i skandinaviske land som tradisjonelt har hatt en relativt slank befolkning, venter WHO en fedmeepidemi. I Norge vil anslagsvis tre av fire menn være overvektige i 2030, med noe lavere nivå for kvinner.
– Europa står foran en overvektskrise av enorme dimensjoner, advarer WHO. Laura Webber i UK Health Forum i London som er medforfatter av studien, sier at det er akutt behov for en politikk som kan snu trenden. Hun mener myndigheter må gjøre mer for å begrense markedsføring av usunn mat og gjøre sunn mat rimeligere.
LES MER: Nok søvn reduserer fedme
Tvangstiltak best
Ifølge en oversikt fra tenketanken Chatham House er det lite forskningsmessig belegg for at holdningskampanjer, informasjon og mer fristende plassering av sunn mat i butikkene fører til store og varige endringer i et usunt forbruksmønster. Langt større effekt gir «tvangstiltak» som lovgivning om matvareinnhold, støtteordninger for sunne matvarer og høyere avgifter på usunne produkter.
Det siste viste seg å stemme i Mexico, der sju av ti voksne er overvektige. Da de innførte avgiftsøkning på 10 prosent på brus førte det til en like sterk nedgang i forbruket. I Finland og Japan førte lovpålagte begrensninger av saltinnhold i matvarer til en betraktelig nedgang i forbruket. Danmark, Østerrike, Sveits, Island og Sverige har alle hatt gode effekter av å begrense tillatt innhold av usunne oljer i matvarer.
LES MER: Nordmenn faster for bedre helse
Pisk og gulrot
Ifølge en ny rapport fra tenketanken Overseas Development Institute i London, er nettopp skattlegging av usunne matvarer, kombinert med støtteordninger for sunnere alternativer, veien å gå for å snu den globale fedmetrenden.
Rapporten påviser at sunne matvarer som frukt og grønt er blitt mye dyrere de siste par tiårene, mens industrielt bearbeidede matvarer er blitt billigere. For eksempel har de relative prisene på frukt og grønnsaker økt med over 90 prosent i Brasil, Kina, Sør-Korea og Brasil siden 1990, mens prisene på ferdigmat har falt med 20 prosent i samme periode.
I Storbritannia ble prisen på iskrem halvert mellom 1980 og 2012, mens prisen på friske grønnsaker tredoblet seg. I Brasil har billigere bearbeidet mat ført til en økning av slike mindre sunne matvarer som tilsvarer at hver enkelt brasilianer nå setter til livs 140 ekstra burgere i året, sammenlignet med 1980.
LES MER: Tro kan gi bedre psykisk helse
Stor gevinst
Forskning viser altså at det er vanskelig å dreie forbruksmønsteret i sunn retning med holdningskampanjer, informasjon og andre «positive» tiltak alene. Derimot kan dette gi god effekt i kombinasjon med aktiv bruk av lovpålagte innholdskrav, avgifter og subsidier.
Det vil gi store helsemessige, økonomiske og til dels også miljømessige gevinster dersom man lykkes med å få et sunt skifte i det globale matforbruket. I store land som USA, Mexico og Brasil fører helseproblemer knyttet til diabetes alene til årlige kostnader som tilsvarer henholdsvis 1,3 prosent, 2,6 prosent og 3,8 prosent av brutto nasjonalprodukt.
