Britt Eikholt vurderer minnelund som et godt alternativ til eget gravsted.
– Da trenger ikke familie få dårlig samvittighet for ikke å stelle graven, sier hun.
På kirkegårder og gravlunder landet rundt etableres det nå stadig flere navnede minnelunder. Her finnes ikke gravstøtter for den enkelte. De dødes navn på står på enkle navneskilt som festes på ulike konstruksjoner som settes opp på fellesgravene. Mens noen fellesgraver er for urner, er andre for kister – eller begge deler.
Samboerparet Vårt Land møter på Nordre gravlund i Oslo har nettopp gjort seg ferdig med vårstellet av familiegravene hun har tatt ansvaret for. Nå skal de videre til gravene til hans familie som ligg på Vestre gravlund.
– Vi ser ikke på dette som et ork, sier Torstein Himsett.
– Det er en jobb som må gjøres for at det skal bli pent på gravene. Vi kunne kjøpt tjenesten fra gravferdsetaten, men da hadde våre graver blitt seende ut akkurat som de fleste her, sier Britt Eikholt og peker rundt på gravlunden.
LES MER: Hun skrev sin egen dødsannonse
Stigende etterspørsel
I Trondheim ønsker stadig flere en fellesgrav på kirkegården, melder Adressavisen. I trønderhovedstaden skal det derfor bygges nye fellesgravsteder med plass til nærmere 2.000 døde.
– Felles minnelunder har blitt populært. På Moholt kirkegård har vi nylig åpnet en tredje minnelund på grunn av økt pågang, sier Torild Hovdenak i Kirkelig Fellesråd i Trondheim til avisen.
Både i Oslo og Bergen bygges det flere navnede minnelunder, viser en runde Vårt Land har gjort.
– Vi har lenge hatt anonyme fellesgraver. Men det som vi merker mer etterspørsel etter, er navnet minnelund, sier Sturla Moe, avdelingssjef for gravferdsplasser i Gravferdsetaten i Oslo.
LES MER: Dette ville Per Fugelli ha skrevet i sin dødsannonse
Får mindre stell
Moe tror grunnene til å ønske å bli gravlagt i en navnet minnelund, kan være ulike.
– Noen ønsker ikke at pårørende skal få trøbbel med å passe en grav etter dem. Det er også en del kjente personer som ønsker å ligge i en minnelund, sier Moe.
– Er det mindre interesse for å stelle graver i nye generasjoner enn det tradisjonelt har vært?
– Det kan det nok være noe i, sier Moe.
Gravferdsetaten i Oslo steller rundt 55.000 graver på oppdrag fra pårørende. Totalt er det rundt 160.000 graver i Oslo. Det vil si at rundt en tredel setter bort stellet av graven.
– Vi er nok litt spesielle der, og ligger høyt sammenlignet med Sverige og Danmark, sier Moe.
Bygger flere
I Bergen planlegger gravplassmyndigheten å etablere første minnelund for minnesmerker med navn på Åsane kirkegård. I minnelunden skal det være mulig å tenne lys eller sette ned blomster.
– Vi merker at enkelte har blitt kjent med muligheten for å få en grav på en litt annen måte, sier gravplassjef i Bergen, Inghild Hareide Hansen.
I Oslo finnes to navnede minnelunder. I tillegg er en under bygging og Gravferdsetaten diskuterer å bygge flere. På Nordre gravlund i Oslo er det satt opp sju betongbuer på en liten høyde. På halvparten er det skrudd fast messingskilt med navn, fødselsår og dødsår.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Trenger avklaring
Britt Eikholt vandrer i minnelunden og leser navneplater sammen med samboer Torstein Himsett.
– Når jeg er død, er jeg borte uansett. Om jeg har et navneskilt i en minnelund eller egen gravstein, er egentlig det samme for meg, sier hun.
Himsett har ikke tatt stilling til hvordan han skal gravlegges; egen grav med stein eller fellesgrav med navneplate.
– Vi har ikke snakket om dette, sier han og nikker mot samboeren.
– Og jeg har heller ikke tatt det opp med barna mine.