Nyheter

Ja til mer miljøglamour

Miljøsaken har godt av kjendiser, pengefolk og floskler.

Kronprinsesse Mette Marit var der. Erna og Jonas var der. Petter Stordalen var der. Og hans kone Gunhild ble hyllet som en dronning. Vi snakker om Stockholm Food Forum, best kjent som EAT-konferansen. Bak står Stordalen-ekteparet selv, og blant bidragsyterne er selskap som Tetra Pak, Svenska Enskilda Banken, Rema og Nestlé. Det er klart Dagbladet velger en kritisk vinkling.

«Kjendisbegivenhet», er dommen fra deres viktigste intervjuobjekt i avisens dekning av begivenheten, den andre store konferansen til EAT-initiativet. Gjennom konferanser og tverrfaglig samarbeid vil EAT-nettverket løfte fram matens betydning for både enkeltpersoners og hele klodens helse.

Skepsis

Til å fronte skepsisen hentet Dagbladet inn professor Ole Gjølberg ved Norges Miljø- og biovitenskapelige universitet. Den forlengst avradikaliserte siviløkonomen er kjent for å fronte motstand mot landbrukssubsidier og forfekter langreist mat, teknologi, kunstgjødsel og kjemikalier som løsning på verdens matvareproblem.

«Jeg er redd for at en slik kjendisbegivenhet veldig fort blir en avsporing med politiske korrektheter og fokus på økologisk og kortreist mat. Da glir de fundamentale utfordringene i verden fort unna», sa professoren, før konferansen hadde vart i mer enn noen timer. Sammen med Kaare M. Bilden, forfatteren av boken Mat er makt, påpeker han at det allerede er nok mat i verden.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Bevissthet

Professorens perspektiver på matfordeling er helt sikkert verdt å lytte til, men ikke hans skepsis til konferanser av denne typen. Utslipp knyttet til produksjon og frakt av mat er et av verdens største miljøproblemer. Den bioteknologiske utviklingen i næringsmiddelproduksjonen er en annen gigantutfordring. Skal disse problemene løses er det ikke nok at engasjementet reduseres til noen dedikerte sekstiåttere.

Dessuten ser vi gang på gang at forskningsmiljøer er ensidige i sin tilnærming. Alt for ofte snakker de ned miljøengasjementet til folk flest ved å vektlegge betydningen av avansert teknologi og store økonomiske strukturer.

Men nøkkelen til miljøproblemet ligger hos de enkelte forbrukeres forhold til maten de spiser og varene de kjøper. Ikke nødvendigvis fordi enkeltpersoner kan gjøre en forandring alene, men fordi bevissthet gjør at man stiller krav. Krav til politikere, krav til grossister og forhandlere, krav til produsenter.

EAT-konferansen er et av flere tegn på at kravene begynner å merkes.

Flosklene avgjør

Kronprinsesse Mette-Marit hadde et viktig poeng i sin tale på konferansen mandag ettermiddag: «Hvis jeg sier CO2-utslipp, karbondioksid global oppvarming og katastrofe, blir dere motivert? ... Hvis jeg derimot sier: Fjelluft, hvite vintre, summende bier og korallrev, vil dere føle dere litt bedre».

Floskler, ja, men slett ikke floskler uten viktig innhold. Hele næringslivet lever av å selge slike floskler til forbrukerne. Når de blir uløselig knyttet til global etikk, kan man ikke kan la være å ta dem på alvor.

At tema som matsikkerhet, fordeling og miljø kobles til pengefolk, glamour og politiske stjerner viser at engasjementet til forbrukerne begynner å få betydning. Det kan bety mye, både for en grønn skatte- og avgiftspolitikk og flytting av midler over til tverrfaglig forskning og grønn teknologi.

Erik Dammans radikale initiativ Framtiden i våre hender har forlengst innsett det. Nå er det på tide at hele venstresiden også innser det: Vi trenger mer glamour i miljøkampen. Den er alt for viktig til at venstresiden skal ha monopol på den.

Alf Gjøsund

Alf Gjøsund

VL anbefaler

1

1

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter