– Det Nepal virkelig trenger nå, er koordinering. Skal det internasjonale hjelpearbeidet ha effekt, må det sterk koordinering til, sier generalsekretær Heidi Westborg Steel i HimalPartner, organisasjonen som lenge het Den Norske Tibetmisjon.
Westborg Steel drar en parallell til tsunamien som rammet Sri Lanka i 2004 når hun skal forklare hva som skjer i Nepal nå:
– Først ble folk rammet av traumer som ble skapt av tsunamien, så ble folk traumatisert av det enorme hjelpearbeidet som rullet innover landet i kjølvannet av tsunamien. Det samme kan skje i Nepal.
LES OGSÅ: Over 4.000 har mistet livet i skjelvet i Nepal
Skole og lek
– Hvordan er Nepal rustet til å håndtere traumer i befolkningen?
– Landet har 56 psykiatere og 14 psykologer, og alle bor i hovedstaden Katmandu. Men vi vet at det viktigste i traumebehandling etter slike opplevelser er å prøve å gjenskape hverdagen, noe vi kan klare ved å gi barn noe å leke med – for eksempel en ball, og få skolene opp og stå igjen.
Westborg Steel peker på at undersøkelser viser at mange strever med tunge mentale byrder i Nepal. Nepal har fra før store utfordringer når det gjelder psykisk helse. Flere av våre partnere jobber nettopp med dette.
Følg oss på Facebook og Twitter!
– En svært sårbar gruppe er kvinner i reproduktiv alder. De flytter hjem til svigerforeldrene når de gifter seg. Her jobber og bor de uten mye sosial omsorg. Derfor ser vi høye selvmordstall i denne gruppen.
LES OGSÅ: Feiret bryllup i ruinene
Trenger hjelp
– Hva må gjøres for at hjelpearbeidet som nå rulles ut i Nepal skal ha en god effekt, og ikke skape nye traumer?
– Landet trenger veldig mye på både kort og lang sikt. Derfor må man klare å koble aktørene som strømmer til Nepal, slik at hjelpen blir koordinert. Skjer ikke det blir hjelpen en byrde som kommer på toppen av jordskjelvet, sier Westborg Steel.
Statssekretær Morten Høglund (Frp) i Utenriksdepartementet besøkte Nepal for to uker siden. Han er enig med generalsekretæren i HimalPartner om det trengs en sterk koordinering av det massive hjelpearbeidet som nå mobiliseres internasjonalt.
– Er landets myndigheter i stand til å håndtere dette?
– Regjeringen gjør sitt ytterste, men den trenger hjelp, sier Høglund.
LES OGSÅ: FN: Nesten 1 million barn hardt rammet i Nepal
Mangler grunnlov
De politiske forholdene i Nepal er stabile, men landet er fortsatt i en sårbar situasjon etter maoistkonflikten fra 1996 – 2006. Borgerkrigen ble avsluttet med en fredsavtale som slapp maoistene inn i daværende regjering. Det store stridsspørsmålet nå er ny grunnlov: Skal landet deles inn etter etniske eller geografiske grenser.
– Da jeg besøkte Nepal fikk jeg et klart inntrykk at en løsning var i emning, det kunne være snakk om måneder. Men så kom skjelvet, og arbeidet med grunnloven blir satt til side, forteller statssekretær Høglund.
Verken Høglund i UD, Westborg Steel i HimalPartner – eller Nepal-kjenner Hugo Stokke tror jordskjelvet vil påvirke den politiske stabiliteten i Nepal i nevneverdig grad.
– Nå er alle opptatt med å håndtere skjelvet, sier Stokke, som er forsker på Christan Michelsen Institutt.
– Jeg tror at det politiske samholdet blir styrket som følge av skjelvet, sier Høglund.
LES OGSÅ: Israel henter 25 surrogatbabyer fra Nepal
Livsviktige turister
Nepal er en av verdens eldste nasjoner og ett av verdens fattigste land. På grunn av interne konflikter og politisk ustabilitet har Nepal i liten grad tatt del i den kraftige, økonomiske utviklingen andre land i Asia har opplevd de siste tiårene.
– Turismen var i ferd med å ta av, så kom skjelvet, forteller Westborg Steel.
Nå venter enorme kostnader til hjelpearbeid og gjenoppbygging. Hus, veier og annen infrastruktur er ødelagt av det voldsomme skjelvet. Langtidskostnaden kan komme over 5 milliarder dollar; 20 prosent av Nepals BNP. Nepals BNP per innbygger er 1.000 dollar – en hundredel av Norges.
