Nyheter

– Religion har vikeplikt

Spenningen i religionsfriheten oppstår mellom retten til å uttrykke sin tro og myndighetenes mulighet til å begrense den, mener professor.

– Å anvende menneskerettighetene riktig, betyr å være klok, sier Tore Lindholm, professor emeritus ved Norsk senter for menneskerettigheter.

– Leserne må skjønne at det ikke bare er å bruke prinsippene. De anvendes på konkrete saker. Da handler det om mye mer enn den enkelte menneskeretten: Hva med andre menneskeretter og hensyn?

Barn til frokost

Religionsfriheten er nedfelt i konvensjoner som stater er forpliktet på. For eksempel FNs menneskerettserklæring og Europakonvensjonen om menneskerettigheter.

I motsetning til mange andre rettigheter er den ufravikelig. Men i jussen betyr ikke det at den er ubegrenset. Har du en religion som «spiser barn til frokost», kan staten nekte den det. Barnets rett til liv går foran.

Retten til å begrense religiøse uttrykk står nemlig også i konvensjonene. Forutsetningen er at

• Begrensingene står i loven.

• Gjøres av hensyn til offentlig sikkerhet, orden, helse, moral eller andres grunnleggende rettigheter.

• Er forholdsmessige, ikke overdrevne.

– Forholdet mellom retten til å uttrykke sin tro og muligheten til å begrense slike uttrykk, er det mest kontroversielle, mener Lindholm.

LES OGSÅ: Jo flere religioner, desto mer bråk

Politikk

Samtidig er ikke religionsfrihet en fasttømret størrelse eller bare en juridisk sak, mener Vebjørn Horsfjord, stipendiat ved Universitetet i Oslos teologiske fakultet.

– Begrepet brukes politisk. Å få en religion anerkjent utløser rettigheter og sterk beskyttelse. Derfor kjemper mange ulike grupper for å anerkjennes som en religion.

Dette sammenfaller med en økende tendens til å appellere til rettigheter i Norge og i Europa, ifølge stipendiaten.

– Spørsmål man trodde det var naturlig å avgjøre politisk, diskuteres i et rettighetsspråk. Kan du sannsynliggjøre at en sak dreier seg om religiøse rettigheter, veier det veldig tungt.

Han viser til forskning på de norske hijab-debattene i 2004 og 2009 utført av Cora Alexa Døving ved HL-senteret.

– Muslimske kvinner brukte få religiøse argumenter. Den ble ført i et rettighetsspråk. Du ser noe av det samme i omskjæringsdebatten. Det er en bruk av rettighetsbegrepet som tar det langt ut over det som passer i rettssalen. Men kanskje er det nyttig for å kunne ha et felles språk. Og menneskerettighetene skal jo nettopp beskytte minoriteter, sier Horsfjord.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Tro og livssyn

Livssyn har samme beskyttelse som religion, understreker Tore Lindholm. Derfor brukes «tros- og livssynsfrihet» i konvensjonene.

– Den engelske varianten kan være misvisende. «Freedom of religion or belief» klinger mer som «freedom of religion or religion» i mange amerikanske ører. «Livssyn» inkluderer også det å ikke ha noe bestemt livssyn.

SE KART MED EKSEMPLER:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

VL anbefaler

1

1

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter