Norge har lenge har møtt internasjonal motbør for måten vi behandler transpersoner på, men nå kommer løfter om bot og bedring.
Fredag formiddag mottok helseminister Bent Høie ekspertrådene han har bestilt for å endre praksisen som har blitt beskyldt for å utgjøre grove menneskerettighetsbrudd. Det er forventet at Høie vil følge rådene.
I dag må nordmenn som er født som et annet kjønn enn det de ser ut som, gjennom psykiatriske samtaler og sterilisering for å få endre hvilket kjønn de har i passet.
Retten til å skifte kjønn «på papiret» bør skje uten at det stilles krav til slik medisinsk behandling, mener det statlig oppnevnt utvalget. En egenerklæring til folkeregisteret skal være tilstrekkelig. Utvalget anbefaler også at aldersgrensen settes til 18 år, men åpner for at juridisk kjønn kan skiftes tidligere ved gitte vilkår.
– Som himmel og helvete
John Jeanette Solstad Remø, som det siste året har frontet Amnestys kampanje for å endre praksisen, er svært glad for konklusjonen fra ekspertene:
– Det er helt fullkomment. Og mye bedre enn jeg hadde tort å håpe på. Forskjellen er som himmel og helvete, sa Remø til NTB etter at rapporten ble lagt frem i går.
LES MER: Kjønnsskifte splitter konservative kristne
En privatsak
Rådene fra ekspertene får også Amnesty og andre organisasjoner til å juble. De har lenge kritisert Norge for det de mener er en diskriminerende praksis, og i strid med menneskerettighetene. Tvangssteriliseringen har blitt sammenstilt med tortur av FNs spesialrapportør mot tortur.
– Staten skal ikke kunne blande seg inn i hvem du er, hva du mener og hva du tror på i ditt privatliv. Heller ikke om du skal være kvinne eller mann, sier Patricia Kaate, rådgiver i Amnesty til Vårt Land.
LES MER: «Det hjelper ikke at du er glad i meg hvis du ikke aksepterer meg»
Rett til å være seg selv
Stein Wolff Frydenlund, leder av LLHs (Landsforeningen for lesbiske, homofile, bifile og transpersoner) transpolitiske utvalg, følger opp:
– Det dreier seg om retten til å få være den man oppfatter seg selv som uten å bli sykeliggjort. Medisinen skal ikke være overordnet menneskerettighetene, sier Frydenlund, som selv levde som kvinne i 40 år, før han startet med hormonbehandling.
Han understreker at endringen vil være viktig fordi ikke alle transpersoner ønsker hormonbehandling, eller er i stand til det av medisinske årsaker. Problemene man møter i hverdagen blir ikke mindre belastende av den grunn, påpeker Frydenlund.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Hverdagsproblemer
Kaatee fra Amnesty peker på flere hverdagslige situasjoner som kan bli belastende for transpersoner:
– Hvis en skal ut og reise og ser ut som en kvinne, men har «mann» stemplet i passet. Hvis en skal på biblioteket og låne bøker, eller hente en pakke på posten.