Hun møtte Jesus

I Danmark har en kvinne, den kritiske journalisten og «motvillig troende, som hun kaller seg, Charlotte Rørth gitt ut en bok (Jeg møtte Jesus, Informations forlag, dansk) om sitt uventede møte med Jesus: Han sto foran henne, ventet på henne­, hun så ham og ble fylt av en ­lidenskaplig kjærlighet til livet, til menneskene, til Ham. Boken er gitt ut på det sekulært radikale forlaget Information, og dansk rikspresse skjuler ikke sin begeistring. Weekendavisen skriver om en «beundringsverdig modig bok», og jeg tenker: Her hjemme ville kollegaer «skutt» det ned med sløv mine.

Fri for religiøsitet

Kort og farlig overfladisk fortalt: Hun søkte­ tilflukt og stillhet i en solbarket middelalderkirke i Úbeda, ­Andalucia – byen hvor den store, kristne­ mystikeren Johannes av Korsets trakk sitt siste åndedrag, en dag nærmere jul i 1591. Mens hun sitter der, i sakristiet på en benk bløt av elde, står en mann foran hennes lukkede øyne. Skinnbarlig og klar, ikke gjennomsiktig. Han går på en grusveg, har stoppet opp og står stille og venter på henne. Slik oppfatter hun det. Ansiktet er klassisk vakkert, og «det rødlige håret er en harmonisk forlengelse av halsens solbrenthet». Hun gjenkjenner ham som Jesus, til tross for at hun aldri har vært opptatt av ham – religiøsitet ligger ikke for hennes familie. Men han står der. «Underlig», sier hun – «det er som han kjenner meg, hvert et gram, han kan se gjennom alt, og han liker meg likevel ... Jeg er fri for tvil. Den er visket vekk, sanset bort. Alle mentale forsvarsverker er erobret. Jeg registrerer at min intellektuelt baserte fornuft har forsvunnet til fordel for en viten, som veier tyngre».