Det grønne mennesket
Stortingets nyeste parti er en fargerik allianse. Spørsmålet er hvilket menneskesyn de har.
«Hva Miljøpartiet De Grønne mener om mennesket, er høyst uklart», skriver Erik Lunde, leder for Kristendemokratisk forum.
Erlend Berge
Miljøpartiet De Grønne (MDG) har opplevd en eventyrlig vekst de siste årene. Ved forrige stortingsvalg fikk de sin første representant på Stortinget og partiet ligger an til å gjøre et svært godt lokalvalg til høsten.
MDG appellerer til mange fordi skiftende regjeringer har vist seg nærmest handlingslammet i møte med det Stortinget har kalt «vår tids største utfordring», nemlig de menneskeskapte klimaendringene. Samtidig er det et gryende opprør mot en forbrukerkultur som mangler bærekraft og som setter levestandard foran livskvalitet.
Partiet samler viktige motkulturer: De som vil omstille samfunnet i retning av mer økologisk bærekraft, protesterer mot materalismen og ønsker seg mer tid til det som er viktigst i livet. Resultatet er en fargerik allianse. På MDGs valglister finner vi alt fra den lett militante dyrevernsaktivisten, den alternative konspirasjonsteoretikeren og den hasjrøykende narkoliberaleren, til den beinharde ateisten, den kristne idealisten og «Korsvei»-deltakeren.
