Varmer opp kapell med døde kropper

Fire ovner står i et stort rom med nøye planlagt, religionsnøytral arkitektur. De fire ovnene er daglig i drift for å gjøre døde kropper i kister om til finkornet aske.

– Varmen fra hele prosessen bruker vi til å varme opp byggene på tomten her, sier krematoriesjef Anne-Margrethe Brøndelsbo.

På tomten er det et kapell og et en driftsbygning for gravlunden, i tillegg til krematoriet. Alle bygg har radiatorvarme, der væsken er varmet opp i krematoriet.

– Fra starten ønsket vi å koble oss på fjernvarmeanlegget, men Hafslund så det ikke som lønnsomt, sier Brøndelsbo.

Nja

Det er Hafslund Varme som er ansvarlig for fjernvarmenettet i Oslo. De vil ikke koble krematoriet på Alfaset til fjernvarmen:

– For det første er ikke krematoriet i umiddelbar nærhet til rørnettet. For det andre krever rørnettet at det produseres kontinuerlig varme. Det tredje problemet er det etiske, sier Truls E. Jamtland, informasjonssjef i Hafslund Varme.

– Hva er etisk problematisk?

– Nei... Det er ikke rett fram å bruke varme fra krematorier.

I Danmark er flere krematorier koblet på fjernvarmeanlegg. Det største krematoriet, Ringsted krematorium, leverer sammen med andre krematorium varme til omtrent 600 husstander.

Ute av verden

Postdoktor i etikk på Universitetet i Oslo, Ole Martin Moen, mener saken er «ganske uproblematisk».

– Ingen taper på det, men noen tjener på det, sier han.

Han kan likevel se for seg hvorfor noen synes det er ubehagelig.

– Folk tenker jo at de ikke skal ha noe med lik å gjøre. Når en person er død, er han ute av verden. At de da likevel kommer tilbake og påvirker oss med varme, kan være en litt ubehagelig tanke for noen, sier Moen.

Etisk dimensjon

Daglig leder i interesseorganisasjonen Norsk Fjernvarme, Heidi Juhler, sa i 2003 at det var en «etisk dimensjon» som gjorde at de var tilbakeholdende med å koble krematorier på fjernvarmeanlegget. Siden den gang har Norsk Fjernvarme sett på utviklingen i Danmark, uten å vurdere det noe mer i Norge.

– Varme fra krematorier har ikke vært noe tema som vi kjenner til. Vi har allerede så mye spillvarme fra andre prosesser, som for eksempel avfallsbrenning, sier kommunikasjonssjef Trygve Mellvang-Berg i Norsk Fjernvarme.

I Danmark skulle «Etisk råd», som består av 17 personer utnevnt av Folketinget, i 2006 vurdere om det var et etisk brudd å bruke overskuddsvarmen fra krematorier til oppvarming av hus. Det de diskuterte var om det kan «betraktes som en respektløs eller usømmelig behandling av likene å gjenvinne varmen fra forbrenningsprosessen i krematorier».

VARMES OPP: Kapellet på Alfaset varmes opp av overskuddsvarmen fra krematoriet som ligger ved siden av.

De måtte drøfte dette på grunn av «den umiddelbare forestillingen om at likene da blir betraktet som objekter eller brensel». Om det var slik, ville det vært «uverdig og ikke å respektere den avdøde».

Pårørende

På samme tomt som krematoriet på Alfaset er et kapell. Utenfor står en tom kistetralle. Ved den står noen agenter fra begravelsesbyrået. Det er de som har mest kontakt med de pårørende etter et dødsfall.

– Vil pårørende reagere på at kirkerommene er varmet opp av et krematorium?

– Vi har ikke opplevd at dette er noe tema. Min gjetning er at de pårørende ikke har noe problem med å forholde seg til dette, sier administrerende direktør i Jølstad begravelsesbyrå, Jan Willy Løken.

Nedkjøling

Når en kiste blir levert på krematoriet, blir den satt på et kjølelager frem til den skal brennes. Den blir rullet inn til rommet med de store ovnene, der de pårørende kan sitte i et lite rom og se på prosessen dersom de ønsker.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Når kisten blir heiset inn i en av ovnene, skal ovnen ha en temperatur på minst 850 grader. Inne i ovnen er det to kammer, som skal sørge for at forbrenningen blir fullstendig. Fra ovnene går det store rør ned til et rom i kjelleren, og det er der overskuddsvarmen blir til radiatorvarme.

Av miljøhensyn må nemlig røyken fra ovnene renses før den kan slippes ut av pipa. Blant annet må CO2- og kvikksølvnivået ned. For å få til dette må røyken kjøles ned til 150 grader med kjølevæske, som blir veldig varm. Kjølevæsken varmer opp radiatorvæske i fire store tanker til 60 grader, før den sendes i rør til kapellet og de andre bygningene på tomten.

LES OGSÅ: Dåpsnedgangen er kirkens største utfordring

– Ikke uetisk

Etisk råd i Danmark konkluderte med at denne prosessen ikke er problematisk fordi:

1. Varmeutviklingene er ikke formålet med kremeringen.

2. Kremeringen krever tilførsel av varme.

3. Miljøbegrensninger krever at røyken nedkjøles.

4. Det er et ledd i naturens kretsløp, at bruk av energi her, frigjører energi etterpå.

– I korte trekk dreier det seg om at den energien som gjenvinnes, er den som brukes til å varme opp ovnene, og ikke fra likene i forbrenningsovnene, sier Trygve Mellvang-Berg i Norsk fjernvarme.

– Mening i å benytte varmen til liv

Kari Elisabeth Kaski, partisekretær i SV og tidligere nestleder i miljøstiftelsen Zero, er positiv til at varmen kommer til nytte.

– I det klimavennlige samfunnet vil vi trenge mer fjernvarme. Om det er aktuelt i Norge i dag, vil fjernvarmeselskapene best kunne svare på, men dette innebærer jo å ta i bruk varme som allerede finnes. Jeg tenker på det som en fin måte å bidra på også etter døden.

Den miljøengasjerte presten Sunniva Gylver synes det ikke det er uetisk å bruke varmen fra krematorier, men mener det er viktig å være nøye med hvordan man snakker om det.

– Mange ting kan skape følelsesmessige reaksjoner i forbindelse med dødsfall. Men i utgangspunktet er min opplevelse at mange synes det gir mer mening hvis et dødsfall kan være med og bidra til mer liv, sier Gylver, som nå er stipendiat ved Menighetsfakultetet.

Hun mener at det å benytte varmen fra krematorier er mindre kontroversielt enn spørsmålet om å donere organer.

– Dette er da et biprodukt som brukes, og ikke et inngrep for det enkelte mennesket, sier hun.

Men Gylver understreker at man skal ha forståelse for at folk likevel kan oppleve det vanskelig.

– Derfor skal man være nøye med hvordan man snakker om det. Men selv vil jeg ikke være redd for at noen av mine skulle bli kremert et sted der varmen blir benyttet, sier hun.