Vil inn fra venstre i Israel

Det har vært opplest og vedtatt at Benjamin «Bibi» Netanyahu (65) enkelt ville sikre seg fire nye år ved nyvalget 17. mars. Fortsatt er mannen med ni års fartstid som statsministrer favoritt til gjenvalg, men det er ikke lenger ren fantasi at Arbeiderpartiets Isaac Herzog kan bli Israels neste statsminister.

Utfallet er imidlertid vidåpent en knapp uke før valgdagen. Småpartienes valg av partnere kan bli avgjørende, men selv ikke en nasjonal storkoalisjon med Likud og Arbeiderpartiet kan utelukkes.

LES MER: Titusener demonstrerte mot Netanyahu i Israel

Trøtthet

– Netanyahu står fortsatt sterkt blant mange Likud-velgere, men det hersker misnøye og trøtthet med statsministeren i store deler av befolkningen og det politiske systemet, sier stipendiat Marte Heian-Engdal ved Universitetet i Oslo.

Den eneste reelle utfordrer til lederskapet er Isaac Herzog, som gjennom Sionistunionen har gått i tospann med mangeårig statsråd og partileder i sentrumspartiet Hatnua, Tzipi Livni. Herzog ble partileder så sent som i 2013, etter 10 år som Knesset-representant og med flere statsrådposter.

Den 54-årige juristen kommer fra en av Israels ledende familier, sønn av tidligere president Chaim Herzog og sønnesønn av den legendariske sjefsrabbiner Yitzhak HaLevi Herzog. Hans største problem er at velgerne tviler på hans evne til å skape sikkerhet og håndtere kriser. Men tross manglende tøffhet og karisma kan Herzog vinne på stemningsbølgen «bli kvitt Bibi».

Følg oss på Facebook og Twitter!

Rar valgkamp

I stedet for konkrete saker har valgkampen vært dominert av personkamp og skandaler. Det har vært anklager mot statsministeren og hans kone for underslag og omfattende sløsing med skattebetalernes penger, med angivelig hersing av ansatte og dyre innkjøp av alt fra alkohol og gartnerarbeid til cateringmat og sko.

– Folk spør seg: Har vi det bedre etter mange års Netanyahu-regjering enn vi hadde det før? For mange er svaret negativt, sier Marte Heian-Engdal.

Under forrige valg i 2013 var den sosiale uroen kraftig, med protester mot stigende boligpriser, fattigdom og dyrere mat. Fra 2007 til 2013 økte boligprisene med godt over 50 prosent i realverdi, og andelen unge under 34 år uten egen bolig økte med 11 prosenpoeng.

– For de fleste unge israelere føles det i dag nesten umulig å komme inn på boligmarkedet uten hjelp fra foreldrene, sier Heian-Engdal.

LES MER: Netanyahu fikk stående applaus i Kongressen

Store forskjeller

Israel er et av OECD-landene med størst forskjeller, der de rikeste drar fra resten. Ifølge beregninger fra stiftelsen Latet lever mer enn 2,5 millioner israelere nå under fattigdomsgrensen, hvorav 930.000 barn. Andre anslag er noe lavere, med 1,6 millioner fattige israelere.

Derfor frir mange av partiene nå til de sosioøkonomiske taperne og den misfornøyde delen av middelklassen. Utjevning og velferd er tradisjonelt gode saker for venstresiden og sentrum, mens Likud har størst tillit på det viktige spørsmålet om sikkerhet. Det var ikke uten grunn at Netanyahu i valginnspurten dro til Kongressen i Washington med nye skremmebilder om atomtrusselen fra Iran.

– Det er påfallende hvordan Netanyahu i valgkampen har distansert seg fra lekkasjer om at han tidligere har vært mer kompromissvillig i forhandlinger med palestinerne, påpeker Marte Heian-Engdal.

LES MER: Israels arabiske partier samles

Palestinsk krise

Skulle Netanyahu vinne igjen, kan det bety spikeren i kisten for håpet om en tostatsløsning før 2020.

– Lite tyder på at Netanyahu vil inngå de nødvendige kompromisser. Eneste håpet om å få fredsprosessen ut av dagens blindgate, ligger i USA og Det hvite hus. Netanyahu har irritert Obama kraftig, og uten eget gjenvalg å ta hensyn til er det mulig at Obama vil sette inn et kraftig press for å få i havn en historisk fredsavtale om en palestinsk stat før han går av om knappe to år, sier Heian-Engdal.

En regjering med Sionistunionen vil bli møtt med mer positive forventninger i de okkuperte områdene. Den kan få avgjørende støtte av den palestinske felleslisten, som Herzog ikke har utelukket kan få innpass i regjering.

LES MER: Øyner mulig nederlag

Aktiv Abbas

– De siste dagene har den palestinske president Mahmoud Abbas og sikkerhetsstyrkene slått hardt ned på alle tendenser til islamistisk vold og terror på Vestbredden. Abbas vil åpenbart hindre hendelser som kan fyre opp ropene om mer sikkerhet i Israel, noe som ville ført flere velgere i fanget på Netanyahu i valginnspurten, påpeker Heian-Engdal.

På ytre høyre i Israel har utenriksminister Avigdor Lieberman fått opp konfliktnivået ved å si at illojale israelske arabere bør halshogges med øks. Lieberman vil ha posten som forsvarsminister i en ny Netanyahu-regjering.

– Det er ingenting å gjøre med dem som er imot oss – vi må ta en øks og hogge hodet av dem, ellers kommer vi ikke til å overleve her, sa Lieberman under en valgtale i helgen, i et utfall som Ahmad Tibi fra partiet Ta'al betegner som «en jødisk versjon av Den islamske staten (IS)».