Nyheter

– Nesten som å si seg enig i Breiviks motiver

En av fire britiske muslimer har «noe sympati med motivene» bak Paris-terroren.

Få nyhetsbrev fra Vårt Land. Meld deg på her!

Sylo Taraku, generalsekretær i organisasjonen Likestilling, integrering, mangfold (LIM) synes dette er hårreisende.

– Det er nedslående at så mange sympatiserer med motivene, for det blir en slags legitimering av handlingene. Det er nesten som å si at, «ja, vi er enige i Anders Behring Breiviks motiver», sier Taraku.

BBC-undersøkelse

I en undersøkelse utført for BBC, sa en av fire i et representativt utvalg på 1000 britiske muslimer seg enig i påstanden om at de har «noe sympati med motivene» til de som angrep satiremagasinet Charlie Hebdo.

Det kom også fram at:

• En av tre «forstår motivene» til gjerningsmennene.

• Nesten syv av ti oppga at karikaturer av profeten aldri kan rettferdiggjøre vold. Nesten én av fire var derimot uenige i dette.

• Over seks av ti avviste at de hadde «noe sympati med motivene som lå til grunn».

– Det burde så klart vært en større andel som mente det var uakseptabelt med voldelige aksjoner, fastslår Linda Alzaghari, daglig leder i tankesmien Minotenk.

LES MER: – Vi må ta et oppgjør med islam

Bedre i Norge

Alzaghari tror litt færre i Norge sympatiserer med motivene bak terroren:

– Jeg tror det skal godt gjøres å finne så mange med sympati eller forståelse for motivene her til lands.

Særlig blant eldre møter hun riktignok en viss forståelse for handlingene, forteller Alzaghari.

– De har vokst opp med at krenkelser av Profeten er forbudt og har et annet forhold til blasfemi. Vi har diskutert dette mye i muslimske fora, og det har ikke vært vanskelig å få dem til å se at dette er en feil holdning. Så dette er ikke veldig låst, sier hun, men peker på at en del unge, nykonservative nok kan ha forståelse eller sympatisere også her til lands.

Sylo Taraku tror heller ikke holdningen blant muslimer i Norge, er så negative som i Storbritannia i dette spørsmålet. Både Alzaghari og Taraku viser til at Storbritannia lenge har slitt med radikalisering.

– Det er et mye tøffere landskap med politiske islamister i Storbritannia. Det er nok med på å forme opinionen, men bidrar også til at mange tar tydeligere til motmæle, sier Alzaghari.

Nesten fire av fem britiske muslimer oppga at de blir «dypt personlig såret» av Muhammed-karikaturer. En av fem tok det ikke så nøye.

LES MER: Tegningene provoserer norske muslimer

Gode tall

Undersøkelsen ser riktignok på langt mer enn karikaturer og terror. Mange av tallene er gledelige, mener Alzaghari:

• 95 prosent føler lojalitet mot Storbritannia.

• 93 prosent mener muslimer alltid må følge britiske lover.

– Med unntak av dette med vold, tror jeg vi kunne fått lignende svar i Norge, sier Alzaghari.

I overkant av syv av ti sa seg uenig i påstanden «islam og vestlige, liberale samfunn kan aldri bli kompatible med islam». Én av fem var enig i påstanden.

– Jeg synes det er positivt og viser at verdier som vi ofte tenker på som vestlige, vel så gjerne er universelle, sier Alzaghari.

Vanskeligere for muslimer

Hele 46 prosent av de spurte, opplever at Storbritannia blir mindre tolerant overfor muslimer og at det er vanskeligere å være muslim på grunn av fordommer, skriver Fritanke.no, som først omtale undersøkelsen i Norge.

35 prosent sa seg enig i at mange briter ikke stoler på muslimer. 84 prosent føler seg trygge som muslimer i Storbritannia, 14 prosent utrygge.

Det er bekymringsfullt, mener Linda Alzaghari.

– Fordi vi må unngå polarisering i en tid der IS herjer og frontene blir tøffere lokalt. Vi må unngå at dette etablerer seg som følelse blant muslimer, fordi det gjør dem mer sårbare for radikalisering. Særlig de unge, sier hun.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Håp i rettsstaten

Sylo Taraku kaller det «veldig bekymringsfulle tall». Han frykter en ond sirkel der enkeltes radikalisering leder til økt muslimskepsis, som igjen leder til økt radikalisering.

– Det er det ekstremistene er ute etter, sier han.

Håpet ligger i rettsstaten, mener Taraku. Og der er tallene gode, synes han.

– Tiden for stor verdikonsensus er forbi. Men det er viktig å peke på at verdiskiller ikke går mellom muslimer og Vesten. For det er stor variasjon blant muslimer, noe også norske undersøkelser har vist. Pluralismen har kommet for å bli, og da er det viktig å hegne om rettsstatens prinsipper og spilleregler. Det er ok å være uenig, men det er rettstaten og ytringsfriheten som gjelder. Da kan alt håndteres.

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Annonse
Annonse

Mer fra: Nyheter