– Er det nå vi sier «Vel møtt, kamerater», sier prest Jon Aalborg da han møter sine kollegaer i Presteforeningen, klare for historisk streik.
Onsdag samlet LO, Unio og YS seg til politisk streik mot regjeringens forslag til ny arbeidsmiljølov. Presteforeningen, som er er del av Unio, hadde oppfordret alle sine medlemmer til å delta. Likevel var oppmøtet noe labert blant prestene i hovedstaden.
LES KOMMENTAREN: En milepæl, tross alt
Solidaritet
Streiken onsdag var den første for prestene etter at Presteforeningen i 2012 opphevet sin selvpålagte reservasjon mot å streike. Den gang var generalforsamlingen delt, med et stort mindretall som mente prester ikke skulle streike.
En av dem som stemte for en streikemulighet var prest Martin Enstad. I år er han kandidat til ledervervet i Presteforeningen.
– Hvorfor er du her for å streike?
– Dette handler først og fremst om å stille opp for et solidarisk arbeidsliv. Prester er på mange måter en privilegert arbeidsgruppe – vi har lang utdannelse og ganske selvstendige stillinger. Samtidig er det andre i arbeidslivet som blir utsatt for et sterkere press enn oss, sier prest Enstad.
– Hva synes du om å være prest som streiker?
– Det synes jeg er helt greit. Jeg tenker at de spillereglene vi har i arbeidslivet gjelder alle grupper arbeidstakere. Det er ikke noe ukristelig med de spillereglene. Så lenge vi holder oss til reglene, må vi også kunne gjennomføre våre aksjoner, sier Enstad.
LES OGSÅ: Prestene streiker for første gang
I beredskap
Pensjonert prest Ingvard Hageberg er på sin side imot at prester streiker. Han mener det er «uforenelig med kallsoppdraget». I onsdagens Vårt Land stilte han spørsmål ved hva en prest ville gjort hvis vedkommende mottok et dødsbudskap under streiken og ble bedt om å videreformidle det.
– Da står presten i en lojalitetskonflikt. Jeg har alltid oppfattet prestejobben som en heltidstjeneste, sa Hageberg.
– Skulle jeg mottatt et dødsbudskap, ville jeg avbrutt streiken, sier Aalborg.
Han får støtte fra kollega Trond Løberg, prest i Mortensrud menighet:
– Jeg går med beredskapstelefon. Hvis noen ringer, rykker jeg ut.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Ikke snipp
De streikende prestene har heller ikke valgt å kle seg i snipp.
– Fra Presteforeningens side har de anbefalt at vi ikke går med snipp. For meg ville det vært unaturlig å bruke snipp under denne markeringen, sier Løberg.
– Hvorfor ville det vært unaturlig?
– Vi stiller opp i solidaritet sammen med de andre som rammes sterkere av de mulige endringene i forslag til ny arbeidsmiljølov. Jeg synes man skal være forsiktig med å bruke snipp i en slik sammenhang. Snipp skal brukes i forbindelse med kirkelige handlinger, fortsetter Løberg.
Framskyndte begravelse
– Ingvar Hageberg mener streik er uforenelig med kallsoppdraget for en prest som er ordinert til å forvalte ordet og sakramentene. Hva tenker dere om det?
– Jeg er uenig. Å være prest er også et yrke. Det er ikke noe ukristelig med de spillereglene som gjelder for forhandlinger i arbeidslivet, og da må vi kunne bruke de samme virkemidlene som andre yrkesgrupper bruker, sier Enstad og legger til:
– Det er ikke fromt å være tariffpolitiske gratispassasjerer.
Streiken onsdag varte i to timer. For å kunne delta hadde Løberg framskyndet en planlagt begravelse med fire timer. Det forteller Løberg at de involverte tok det «med et smil».
– De fortalte at den jeg hadde gravferd for var en spøkefugl, og at hun ville ledd av at presten måtte framskynde begravelsen for at han skulle streike, sier Løberg lattermildt.