– Nyere sorgstudier viser at bånd til døde kan være positivt. Det kan være tryggheten man trenger for å gå videre i livet, sier Anne Austad, teolog og forsker med Diakonhjemmet Høyskole i Oslo.
Sist fredag disputerte hun med sin avhandling om sørgendes nærværserfaringer med døde. I arbeidet med doktorgraden har hun intervjuet 16 personer som mener å ha opplevd nærvær av en død venn eller et familiemedlem. Kontakten med den døde var ikke igjennom et medium.
– Erfaringene opptrer spontant. Man kan gjøre noe for å oppsøke dem, som å meditere eller dra til et sted der man tidligere har hatt erfaringer, men den gjenlevende kan hverken bestemme når eller om nærværet av den døde skal komme, sier Austad.
LES OGSÅ: – Kan gi trygghet å snakke med døde
Dette forteller de – noen eksempler fra avhandlingen:
• Jorunn (ca. 35 år) mistet faren for over ti år siden. Hun kan forsatt merke hans nærvær. En gang tok han hånden hennes.
• Linda (ca. 55 år) kan både se og høre døde mennesker. Noen gange får hun budskap fra de døde.
• Gunnar (ca. 60 år) mistet begge foreldrene i en brann for godt over 20 år siden. Nå merker han ofte farens nærvær i jobben sin som bygningsarbeider. Faren kan også veilede han i arbeidet.
• Jeanette (ca. 55 år) opplevde at sønnen begikk selvmord for flere år siden. Hun har nå synlige opplevelser av sønnen i form av en skygge eller en silhuett.
Sunt eller usunt?
– Tror du dette er den døde som faktisk tar kontakt, eller er det innbilling fra den sørgende?
– Det vet jeg ikke, og det tar jeg heller ikke stilling til i avhandlingen. Det finnes psykologiske forklaringer, men så oppstår det tilfeller som ikke passer inn i disse forklaringene. Teologien kan heller ikke forklare disse fenomenene.
Kontakten med døde beskrives av informantene på ulike måter. Noen har hatt en fornemmelse av at den døde er i rommet, andre ser konturer av vedkommende, noen kjenner en lukt som minner dem om den avdøde, mens andre hører en stemme som snakker til dem.
– Når er slik kontakt sunt og når er det usunt?
– På dette området synes jeg vi har hatt en for fastlåst debatt. Noen er for kontakt med døde, andre er imot. Jeg mener vi må se hver situasjon an. Er det frigjørende for den det gjelder? Fungerer erfaringen som en positiv ressurs i den etterlattes daglige liv? Hvis dette er gode erfaringer ser jeg ingen grunn til å være negativ i utgangspunktet, sier Austad og legger til:
– Samtidig ville jeg være spørrende hvis den gjenlevende over lengre tid kun er opptatt av den døde og ikke vil være sammen med andre levende. I mitt materiale så jeg imidlertid lite av det.
LES OGSÅ: Biskoper advarer Märtha mot kontakt med døde
1 av 2
I avhandlingen viser Austad til forskning fra England og USA som viser at 40 – 50 prosent av alle sørgende mener å ha opplevd nærværserfaringer av folk som har gått bort. Austad mener derfor det er viktig med større åpenhet rundt temaet, også innenfor kirken.
– Slike erfaringer er mye mer normale enn mange tror. Jeg har ikke vært på en eneste fest, mammatreff eller tilstelling uten at noen forteller at de selv har hatt slike erfaringer, eller at folk de kjenner har hatt det.
– Hvis dette er så vanlig, hvorfor snakkes det ikke er om?
– Man er redd for å bli sett på som gal eller litt naiv. Dette er ikke noe man snakker med alle om.
– Har du selv opplevd kontakt med døde?
– Nei, aldri, sier Austad.
Følg oss på Facebook og Twitter!
– Realistisk tall
Også Gunnar Fagerli, instituttprest ved Institutt for Sjelesorg på Modum Bad, har møtt sørgende som mener de har hatt kontakt med døde.
– Jeg har snakket med mennesker som forteller om ganske konkrete opplevelser av den de har mistet. Slike opplevelser er gjerne vanlig i første fasen, men de pleier å avta etter hvert, sier Fagerli.
At så mange som halvparten av alle sørgende hevder å ha slike opplevelser overrasker han ikke. Han tror derimot det er «et realistisk tall».
– Er bra å ha vedvarende opplevelser av nærvær fra en som er død?
– Det tror jeg er veldig individuelt. For noen vil det bidra til å binde dem til det som var, slik at det blir vanskelig å vende seg mot livet slik det kommer. For andre kan være en god ting å vite at den avdøde er der og at det dermed blir lettere å leve videre.
– Så det er ikke noe du vil advare imot?
– Kirkens tradisjonelle lære er at de døde er hos Gud og at livet kommer fra Gud og går tilbake til Gud – slik tror jeg det er. Men det er noe med at den døde også lever i oss, i minne og i relasjonen. Om kroppen er død, hva er det da som lever videre? Dette vet vi veldig lite om. Jeg vil ikke umiddelbart si at noe er rett eller galt, men vil være opptatt av om disse opplevelsene tjener til noe positivt inn i den sørgende sitt liv.
LES OGSÅ: Godtar ikke Märthas kontakt med døde
– Lytter
Eivind Sætre er ansatt som sjelesørger i Norsk Luthers Misjonssamband. Også han har snakket med sørgende har har opplevd nærvær av folk som har gått bort.
– Jeg har snakket med ektefeller som umiddelbart etter et dødsfall har opplevd at de avdøde ektefellen er til stede, sitter på sengekanten eller ved kjøkkenbordet. Jeg har ikke konkludert med hvilke fenomen dette er, men kan bekrefte at noen har slike erfaringer, sier Sætre
– Hvilke råd har du gitt dem som har opplevd den døde ektefellen sitt nærvær?
– Jeg har ikke gitt noen råd annet enn å lytte og bekrefte at jeg forstår at det har opplevdes godt. I de tilfellene jeg kjenner så har den gjenlevende vært veldig klar over at ektefellen er død og ikke kommer tilbake. Derfor har jeg heller ikke advart mot videre kontakt, sier han.