– Fra det politiske liv vet vi at organisering rundt ulike standpunkter og holdninger ikke er en måte å øke, men å redusere konfliktnivået. Men i kirkelig sammenheng er det hittil ikke utviklet en slik kultur for udramatisk å håndtere meningsforskjeller, sier Stålsett.
LES OGSÅ: Satser på å bli permanent kirke-parti
Han protesterer mot at Åpen folkekirke plasseres «på en fløy i kirken».
– Vi står sentralt plassert i kirken, og i kirken finnes det ingen periferi, mener styrelederen.
Kristin Gunleiksrud Raaum og Knut Lundby har begge vært én stemme fra å bli leder i Kirkerådet, altså øverste valgte leder i Den norske kirke. De er begge sentrale aktører i Åpen folkekirke.
– Åpen folkekirke er ingen aksjonsgruppe som kommer inn og ødelegger. Det er feil når det snakkes om «aksjonslister» ved siden av de «offisielle listene». Alle godkjente lister ved kirkerådsvalget er likestilte, sa Gunleiksrud Raaum i debatten på Åpne folkekirkes årsmøte lørdag.
LES OGSÅ: Aktivistene til listene
Hun er styremedlem i Åpen folkekirke og nestleder i Kirkerådet.
Åpen folkekirke er ikke blitt en massebevegelse siden starten sist sommer. Økonomiansvarlig Gunnar Winther opplyser at det var årsskiftet var 190 betalende medlemmer.
– Vi startet på bar bakke for et halvt år siden, uten apparat. Jeg synes vi har fått til mye på kort tid. Vi har 4.000 følgere på Facebook. Per i dag er det 300 medlemmer, blant dem en del som ennå ikke har betalt medlemsavgift. Mange støtter oss uten å bli medlem, sier nestleder Marianne Brekken.
