Terrorfrykten

Frykten for terror er påtagelig i Europa, både blant folk flest og ikke minst i mediehusene. Mange aviser – også noen norske – valgte i går å trykke noen av Charlie Hebdos Muhammed-tegninger. Norske redaktører poengterer at avisen bruker faksimiler av magasinets forsider for å illustrere saken og at dette ikke er aksjonistisk motivert. I Frankrike gikk avisene i svart for å vise sorgen som landet nå opplever, og for å stille seg solidarisk med Charlie Hebdo.

LES MER: – Skaper mer hat mot muslimer

Det er naturlig at det er ulike løsninger blant redaktører i denne og lignende saker. Alle vil forsvare ytringsfriheten, men når spørsmålet blir hvordan dette skal skje rent konkret, vil meningene være mer delt.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Vårt Lands linje

Vi så det i forbindelse med den voldsomme striden om Muhammed-karikaturene etter at Jyllands-Posten trykket tegningene 30. september 2005. 9. januar 2006 fulgte Magazinet under redaktør Vebjørn Selbekk opp. Han ble utsatt for en mengde drapstrusler, i tillegg til at statsminister Jens Stoltenberg og utenriksminister Jonas Gahr Støre uheldig og uklokt ga ham noe av skylden for angrepene på norske ambassader.

LES MER: – En beksvart dag, sier Vebjørn Selbekk

Vårt Lands linje den gang var å si nei til å trykke karikaturene. Bakgrunnen var ikke frykt for reaksjoner, for vårt nei ble utmeislet lenge før truslene florerte. Kort tid etter at Jyllands-Posten hadde trykket karikaturene, var vår linje at det ikke var noen oppgave for en kristen avis å håne muslimers tro – eller andre troendes dypeste overbevisning, for den saks skyld. Det står vi på ennå. Rett nok trykket vi 2. juni 2006 én av tegningene; vi vurderte at den ikke inneholdt noen provokasjon eller hån av muslimer.

LES MER: Kaller norske medier «feige»

Angrep på ytringsfriheten

Saken i 2015 er ikke helt identisk med den i 2005/2006. Det handler nå mer om ytringsfrihet enn om islamkritikk. I store deler av verden oppleves massakren i Paris som et angrep på ytringsfriheten. Som i 2005/2006 vil noen velge å trykke karikaturene som en del av kampen for denne umistelige friheten, andre vil la det være. Ytringsfrihet er jo nettopp dette, frihet til å trykke, frihet til å la være.

LES MER: Hva skjer den dagen ingen tør å heve stemmen?

Et nei til trykking behøver ikke ha noe med selvsensur å gjøre, men kan altså begrunnes på andre måter. Hvis selvsensur og frykt får avgjøre våre redaksjonelle valg, blir ytringsfriheten sakte, men sikkert underminert og svekket. Drapene i Paris må fordømmes av alle som står for sant demokrati.