– Jeg håper at veldig mange vil ha det motet det kreves å oppsøke arkivet, sier Knut Engelskjøn.
Han er sønn til en av de rundt 45.000 nordmennene som ble dømt i landssvikoppgjøret etter 2. verdenskrig. I disse dager, nesten 70 år etterpå, åpnes arkivene for alle. Engelskjøn mener det er en riktig avgjørelse.
– Noen kommer til å trekke et lettelsens sukk, mens andre kommer til å få sjokk. Uansett er det viktig å få innsikt i sviket, selv om det smerter, sier Engelskjøn.
LES OGSÅ: Populære saker publiseres på nett
Reiste nye spørsmål
Selv var han i 50-årene før han orket å dra til Riksarkivet og se igjennom mappa til faren Torjus Engelskjøn. Lenge hadde han ikke visst om farens svik før han tilfeldigvis fikk vite det av en kamerat. Da han konfronterte faren, fikk han det bekreftet. Mer ville ikke faren si om det. Spørsmålet «er det noe mer jeg ikke vet?» naget sønnen lenge. Så oppsøkte han Riksarkivet.
Han visste at faren hadde vært SS-frivillig ved fronten i Ukraina, men dokumentene i landssvikarkivet tok utelukkende for seg hendelser som hadde skjedd i Norge. I mappa fant han farens egen forklaring, samt politiets undersøkelser av denne forklaringen.
– Det var ganske forstemmende lesning. Blant annet prøvde far å rettferdiggjøre det han hadde gjort og vri seg unna. Men samtidig var det godt å få vite mer. Det lettet trykket litt, men reiste også nye spørsmål, sier han.
LES OGSÅ: Mener Landssvikarkivet har vært for lukket
Søke opp andre
Tidligere har det vært mulig å få ut opplysninger om mor eller far, men hvis man ville se mappa til besteforeldrene eller andre slektninger, måtte du ha deres etterkommeres samtykke.
– Hva tenker du om at andre nå kan søke opp din far?
– For min del reagerer jeg ikke på det. Men jeg forstår at andre kan reagere negativt på at hvem som helst kan søke i deres familie, sier Engelskjøn.
– Ser du noen andre ulemper med at arkivet nå åpnes?
– Det vil alltid være en fare for at de som oppsøker arkivet finner ting som de i sin villeste fantasi ikke kunne forestilt seg. At slektninger har tatt del i krigsforbrytelser, angiveri eller på andre måter har gått i okkupasjonsmaktens tjeneste.
Engelskjøn tror et åpent landssvikarkiv kan føre til forsoning, men han understreker at forsoning ikke innebærer aksept.
– Det handler om at man er villig til å ta et visst ubehag for å erkjenne sannheten. Dilemmaet for etterkommere er å kunne avvise nazismen og sviket, ta avstand fra de nedrige handlingene og være i stand til å leve med det, selv om foreldrene også var kjærlige omsorgspersoner som sikkert i beste mening forsvarte sine handlinger, sier Engelskjøn.
Følg oss på Facebook og Twitter!
Partisaner
Selv kommer han til å oppsøke arkivet igjen når det nå åpner. Engelskjøn er blant annet usikker på om en slektning var med i 23. SS-regiment Norge, som ble satt inn mot partisaner i Kroatia i 1943.
– Det er faktisk litt viktig for meg å få bekreftet eller avkreftet dette. Tidligere har jeg ikke orket å ta initiativ overfor hans barn for å få tillatelse. Men selv om mine verste antakelser blir bekreftet, kommer jeg ikke uten videre til å gå ut med det, sier Engelskjøn.