Barbies nye konkurrent heter Lammily. Hun ble lansert i slutten av november. Hun er kortere og bredere enn Barbie, basert på kroppsfasongen til en gjennomsnittlig amerikansk 19-åring. Hun kommer med klistremerker av tatoveringer, kviser, strekkmerker, arr, fregner, rødmende kinn og myggstikk som kan tas av og på.
Vakkert gjennomsnitt
Nickolay Lamm, skaperen av Lammily, sier til det amerikanske nettstedet Today at han vil vise at gjennomsnittlig kan være vakkert.
– Hvis dukker med gjennomsnittlig utseende ser så bra ut, og det er den minste sjanse for at Barbie kan påvirke unge jenter negativt – hvorfor ikke lage den normal, sier han.
– Hvis vi kan kritisere tynne modeller, må vi være åpne for at også Barbie kan ha negativ påvirkning på barn.
Disiplin og selvkontroll
I 2006 viste en britisk undersøkelse at jenter på 5 år fikk lavere selvfølelse og ønsket seg tynnere kropp etter å ha blitt eksponert for Barbie.
– Barbie-dukkene er symbol på noe mye større enn selv dukken. Nemlig en tendens i samfunnet som er skadelig for alle. Ikke bare for jenter, men også for gutter som vokser opp med dette synet på kvinner og kropp, sier Rannveig Svendby, doktorgradsstipendiat ved Universitetet i Oslo.
– Det forventes at kvinner disiplinerer kroppen sin. Du må gjøre noe med den for at den skal bli kvinnelig.
Svendby får støtte av forsker ved SIFO, Mari Rysst.
– Kroppen blir et uttrykk for den selvkontrollen andre tror du har eller ikke har. Mange tenker at de som er tjukke mangler selvdisiplin og kontroll.
I løpet av de siste 10–15 årene har det blitt stadig mer fokus på kropp, ifølge Rysst.
– Man skal fortsatt være tynn, men ikke radmager. Nå handler det mer om å være fast i fisken, ha litt muskler, sier Rysst, og legger til at det ikke skal være for mye muskler heller.
Protesten
Salget av Barbie sank med 15 prosent første halvdel av 2014. Og amerikanske medier omtaler Barbie som «utrendy».
– Den opprinnelige Barbie-dukken er jo nærmest bannlyst i noen miljøer, og har vært det veldig lenge. Selv om man ikke kan si at det er en direkte sammenheng mellom dukken og kroppsideal, kan en dukke som Lammily ha en viss signaleffekt. Den avviker fra det perfekte og blir en påminnelse om at det perfekte er det unormale, sier Rysst.
Det er ikke bare i dukkenes verden det «normale» nå løftes fram. I år har vi gang på gang sett Ola og Kari Nordmann kle av seg i riksdekkende presse i protest mot det perfekte.
– Nakenheten kan tolkes som et opprør og en motstand mot det uoppnåelige kroppsidealet mange har i dag. Når alt kan retusjeres til perfekthet, og at det naturlige aldri er perfekt nok, sier Rysst ved SIFO.
Distansert nakenhet
VG Helg er en av mange som har gitt nakenheten spalteplass. I artikkelserien «Kroppen min» har kjente og ukjente vist fram kroppene sine med stolthet.
Blant de nakne kroppene finner vi Sanna Sarromaa: finne, feminist og forsker.
– Vi har et veldig distansert forhold til nakenhet. Kulturen er så visuell med sosiale medier, og vi bombarderes av perfekte kropper i alle kanaler. Resultatet er at vi tror det er noe galt med vår egen kropp, sier hun.
Da VG spurte om hun ville stille opp naken, sa hun ja. Nettopp fordi hun ikke føler seg som en Barbie.
– Jeg har både strekkmerker og hengepupper, og derfor er det så viktig at jeg tør å vise hvordan kroppen min ser ut. Jeg har akkurat samme følelser og komplekser som alle andre.
Kjønnspolitisk kamp
Lise Dilling-Hansen forsker på kroppskultur ved Aarhus Universitet. Hun mener Barbie lenge har definert hvordan barn ser kvinner.
– Når barn leker med Barbie får de ikke bare inntrykk av hvordan en kvinne ser ut. Det er også med på å forme oppfattelsen av hvordan hun er. Det rosa huset hennes, kjøkkenutstyret og handleposene er alt sammen med på å definere et bestemt bilde av kvinner – akkurat slik Disney-filmer og kjønnsoppdelingen av lekene i butikkhyllene er det, sier hun til den danske avisen Kristeligt Dagblad.
Hun mener det gryende opprøret mot kroppsidealet først og fremst er kjønnspolitisk og får støtte av Anita Frank Goth, redaktør av det danske feministiske bladet Kvinfo.
– Kroppen har alltid vært omdreiningspunkt for feminismen og i likestillingskampen, derfor har vi også tidligere i historien sett at kvinner har tatt oppgjør med eksisterende skjønnhetsidealer, sier Goth til Kristeligt Dagblad.
Skaper eliter
Rannveig Svendby mener vi nå er i ferd med å erstatte Barbie-idealet med et nytt ideal.
– Kroppsidealet for kvinner er i ferd med å gå fra en underernært kropp til å bli en kroppsbyggerkropp. Der tror jeg bare vi har sett begynnelsen. Idealkroppen kommer til å bli mer definert og muskuløs. Idealer starter alltid i det små, og blir mer ekstreme over tid, det har vi sett flere ganger gjennom historien.
Men endringene skjer ikke over natten. Ifølge Svendby ligger ofte fokuset på det man ikke har for øyeblikket.
– Utgangspunktet er det som få har. For eksempel har store kropper vært idealet når det har vært lite mat, og nå er idealet små kropper i en overflod av mat. Vi rendyrker idealet og skaper en elite. Til slutt tipper det helt over.
Romvesen i badedrakt
Blogger Suzanne Aabel har i høst vært å se i TV2s serie «Bloggerne». I en av episodene ble hun fotografert i rød badedrakt, poserende i en badetrapp. Etterpå ble bildet retusjert for å vise hvor langt motebransjen går for å skape det perfekte ytre.
– Min første reaksjon var egentlig litt kvalm. Jeg synes jeg så helt fantastisk ut, sier Aabel og ler.
Da det første sjokket la seg, synes hun det så ut som et romvesen.
– Det slo meg hvor sprø jeg så ut. Det ligner jo ikke på meg!
Aabel er ikke alene om å reagere på glansbildet av seg selv. Tidligere i år poserte skuespiller Keira Knightley toppløs på forsiden av magasinet Interview. Kravet hennes var at hun ikke skulle retusjeres i etterkant. Som relativt flatbrystet kvinne har hun sett seg lei på at bildene av henne ofte viser pupper hun ikke har.
– Kvinnekroppen er en slagmark. Samfunnet vårt har blitt så fotografisk at det er vanskelig å se at det finnes ulike kroppsvarianter, uttalte Knightley i sammenheng med fotograferingen.
Tatt av sine egne
Sanna Sarromaa kaller seg politisk feminist og mener hun kjempet for en god sak da hun viste fram sin nakne kropp. Derfor var deler av kritikken i etterkant spesielt overraskende og sårende.
– Det meste av kritikken kom fra de gamle feministene. De sa de hadde jobbet for å fjerne den nakne kroppen fra bladene, og at jeg skadet det de hadde kjempet fram. Jeg følte at mine egne tok meg. Og det var veldig sårende, sier Sarromaa.
Også Aabel hadde forventet andre reaksjoner etter sitt «stunt». Hun opplevde at folk allerede var lei, og hun synes det er betenkelig at vi blir så fort lei av å se normale nakne kropper. Til og med feministene er «drittlei», mener hun.
– Vi blar gjennom mengder av blader uten å tenke over hvor vakre de på bildene er. Når det kommer vanlige folk på bildene blir vi lei av å se det uperfekte etter bare et par måneder, sier bloggeren.
Naturlig plastikk
I 2007 nådde antallet tilfeller spiseforstyrrelser i Hollywood sitt foreløpige toppnivå. Siden den gang har det blitt lengre mellom de radmagre stjernene.
Samtidig har antallet kosmetiske inngrep skutt i været. Mens stadig flere nærmer seg Barbie i både utseende og andel plastikk i kroppen, blir «det normale» forsøkt løftet fram i stadig nye arenaer. Nå også på barnerommet.
– Jeg tror ikke en enslig dukke klarer å gjøre den store forskjellen, men den er en del av en motkultur. Alle gjenstander og stunts er små biter i noe som kan bli en stor motkultur. Alt monner, sier Sarromaa.
Også Svendby på UiO har tro på protestspiren.
– Jeg har tro på slike motreaksjoner, og vi har sett at idealer kan endres. Barbie er så veletablert at vi ikke blir kvitt den med det første. Men det er mulig å få det til, til slutt.
