Kommunikasjonsrådgiver Kåre Eriksen i Digni – tidligere Norsk Misjons Bistandsnemnd – er sterkt kritisk til en utvikling der stadig flere privatpersoner setter i gang egne bistandstiltak, gjerne ut fra et sterkt engasjement, men ofte uten den nødvendige kunnskap og kompetanse.
– Vi kan ikke tallfeste dette, men det er en klar tendens til at det startes stadig flere små bistands-tiltak basert på enkeltpersoners entusiasme. Det er selvsagt bra med personlig engasjement i kampen mot fattigdom, men å få til langsiktig og bærekraftig utvikling er faktisk et fagfelt som krever mye mer enn bare god vilje, sier Eriksen.
LES OGSÅ: «Stadig flere amatører vil hjelpe mennesker i nød»
Ønsker oppgjør
Han mener at de profesjonelle bistandsorganisasjonene graver sin egen grav dersom de ikke våger å ta et oppgjør med amatørinvasjonen på bistandsfeltet.
– Fagligheten og kvalitetssikringen som de etablerte og profesjonelle aktørene står for, er i ferd med å bli fullstendig undergravd.
Eriksen påpeker at bistand er helt uregulert og uten noen kvalitetsmerking som kan vise hvem som gjør en god og effektiv jobb.
– Hvem som helst kan sette i gang selv. Da kan det for utenforstående bli vanskelig å skille mellom gode og dårlige prosjekter. Dessverre er de mest populære prosjektene ofte de minst bærekraftige. På sikt risikerer vi mange dårlige prosjekter som vil undergave den høye oppslutningen om bistand i befolkningen.
Reiser mer
Eriksen tror det er flere grunner til at bistandsviljen i større grad individualiseres og rettes inn mot enkelttiltak som raskt gir synlige resultater:
• Folk reiser mer enn før og opplever med selvsyn grotesk fattigdom og urettferdighet. Flere vil ta saken i egne hender og gjøre noe for å hjelpe.
• Det er tidstypisk å spørre: Hva er det i dette for meg? Å bli mer direkte involvert i bistand kan være en måte å bygge egen identitet på. Å gi bort penger anonymt via en stor organisasjon blir ikke det samme.
• Det har dannet seg et inntrykk av at mye bistand ikke virker og er bortkastet, med korrupsjon, dyr administrasjon og generelt lav effektivitet.
LES OGSÅ: Norad: Demokratibistand gir resultater
Bistand virker
– Bistand er vanskelig, og selvsagt finnes det mange dårlige prosjekter også i regi av profesjonelle aktører. Hovedbildet er likevel at langsiktig bistand virker, ikke minst den som blir kanalisert gjennom kompetente frivillige organisasjoner som i stor grad baserer seg på samarbeid med lokale partnere i sør, sier Eriksen.
Han frykter at velmenende enkeltpersoner setter i gang bistandsprosjekter uten å kjenne lokale forhold, mottakernes behov eller kultur. Fallgruvene er mange:
• Prosjektene står og faller med ildsjeler. Dersom deres engasjement tar slutt eller de faller bort på andre måter, kan hele prosjekter ramle sammen.
• Prosjektene drives ofte uten noen form for administrasjon og kontroll. Muligheten for misbruk av midler er større jo mindre administrasjon det er i et prosjekt.
• Mange små aktører har en tendens til å løpe i veien for hverandre. De evner i liten grad å koordinere innsatsen med lokale og nasjonale myndigheter.
• Profesjonelle bistandsaktører kan på en helt annen måte enn private bistandsamatører stille krav til hva landenes egne myndigheter skal levere av velferdstjenester.
LES OGSÅ: Avlyser blåblått bistandssjokk
Bruk etablerte
Kåre Eriksen erkjenner at mange som engasjerer seg er flinke og har mye å tilføre. Hans råd er at de først går til de som kan bistand, som har lært av mange års prøving og feiling, og som har solide lokale partnere.
– Fattigdom handler om sammensatte og strukturelle problemer, som ofte handler om politikk. Det beste for de som vil skape en mer rettferdig verden er å engasjere seg i erfarne organisasjoner eller i politiske partier, sier Eriksen.
For de som likevel vil gi gjennom private enkeltprosjekter, er hans råd å være kritisk, stille spørsmål om bærekraft og langsiktighet, og at det er gode kontrollrutiner som hindrer misbruk av midler.