Smilene er tilbake på Malalas skolevei

9. oktober 2012: 15-åringen Malala Yousafzay sitter på skolebussen hjem idet en ukjent mann kommer ombord, vifter med en pistol og roper ut navnet hennes. Så faller skuddene som forandrer alt.

Den første kulen går gjennom Malalas venstre øyehule. De to neste skader venninnen ved siden av henne. Resten er verdenshistorie: Om den pakistanske jentas overlevelse og fortsatt modige kamp for utdanning til alle, et engasjement som i dag belønnes med Nobels fredspris i Oslo rådhus, en pris 17-åringen deler med indiske Kailash Satyarthi.

LES MER: Obama-tilstander rundt årets fredspris

Var kjent

– Da jeg hørte om angrepet ble jeg sjokkert. Malala var tross sin unge alder allerede kjent i Pakistan for sin modige kamp for jenters rett til skolegang. Jeg ba til Gud: La henne overleve. La henne bli frisk!

Det er 30 år gamle Rabia Wagar som forteller dette. Bare en måned før attentatet var hun på jobb som koordinator for Kirkens Nødhjelp i den vakre, men sterkt voldsherjede Swatdalen, der Malala gikk på Khushal Public School.

Nå er Rabia nettopp tilbake fra et nytt feltbesøk i Swatdalen. Det er sju år siden Taliban tok makten og styrte her med hard hånd, og 26 måneder siden kulen fra en talibaner bare var noen millimeter fra å ta livet av den da 15 år gamle skolejenta Malala.

LES MER: Satyarthi: Anerkjennelse av vår kamp for barna

Dødens dal

I biografien sin skriver Malala at Swat ble forvandlet til en dødens dal da Taliban tok makten der da hun var 10 år. Med våpen og trusler ble motstandere halshugget eller brakt til taushet på andre måter. Kvinner ble tvunget innendørs og bak slør, musikken stilnet og fjernsyn ble forbudt. Over 400 skoler ble rasert og Taliban innførte forbud mot at jenter skulle få skolegang. Det kunne ikke lærerdatteren Malala akseptere.

– Jeg hadde to alternativer: Det første var å la være å heve stemmen og vente på å bli drept. Det andre var å heve stemmen og så bli drept. Jeg valgte det andre, har Malala forklart.

Hun skrev blogginnlegg på urdu for BBC, anonymt, der hun fortalte om dagliglivet i dalen etter at det teologisk begrunnede mørket hadde senket seg. I et par år pågikk en krig i dalen, der pakistanske myndigheter sendte inn en militærstyrke på 12.000 mann for å knekke Taliban.

LES MER: – Elendig timing fra Lundestad

Smiler igjen. Taliban ble beseiret i 2009, men volden fortsatte. Nå hersker en mer kontrollert fred, med færre terrorangrep. Det er en merkbart lettere stemning enn da Malala ble skutt i 2012.

– Da jeg var i Swatdalen for et par år siden virket jentene mer redde og mange dekket til ansiktene. Nå er smilene og leken tilbake. Jentene virker friere og gladere der de går i flokk og følge på skoleveien, sier Rabia Wagar.

Hun og Kirkens Nødhjelp har i årevis arbeidet nettopp med noen av de sakene som Malala kjemper for: Like rettigheter for jenter og kvinner, arverett for kvinner og slutt på barneekteskap, i et land som rangeres som et av verdens minst likestilte.

– Nobels fredspris er en seier for Malala, for jenters rettigheter og for alle som jobber for et bedre og mer rettferdig Pakistan. Prisen gjør oss så glade, stolte og forhåpningsfylte. Den bekrefter og løfter opp alt vi jobber med, smiler Rabia Wagar.

LES MER: Vil ha modigere museum

Stolte

Mange i Pakistan er skeptiske og misliker at Malala får prisen, men Rabia tror at de fleste er stolte. Det er imidlertid bare en måned siden det ble arrangert en anti-Malala dag i regi av All Pakistan Private School Federeation. De anklager Malala for at hun i sin bok forsvarer ytringsfriheten for den blasfemi-anklagede forfatteren Salman Rudshdie.

– Pakistan er et veldig sammensatt og polarisert land. Det har versert mange konspirasjonsteorier om at Malala er et redskap for Vesten. Det har også vært misunnelse. Ofre for overgrep og terror har spurt seg hvorfor hun skal få den beste medisinske hjelp i utlandet, mens de må leve videre med sine problemer alene, sier Rabia Wagar.

Hun påpeker at få ser ut til å ha fått med seg at Malala har kritisert ikke bare Taliban, men også USAs bruk av omstridte droner, og at hun har gitt av sine prispenger til skolegang for palestinske barn på Gaza.

LES MER: Malala får fredsprisen

Stort engasjement

Rabia Wagar er en moderne og privilegert pakistansk kvinne fra middelklassen i storbyen Islamabad, med mastergrad fra USA og et bankende hjerte for det store flertall av jenter og kvinner som lever i fattige og tildels sterkt undertrykkende kår.

– Etter hvert får de fleste pakistanske jenter grunnskoleutdannelse slik loven tilsier, i hvert fall delvis. Men kvaliteten på noen av skolene er elendig, preget av lave budsjetter, ukvalifiserte lærere og korrupsjon. På videregående og høyere utdanning kommer jenter desidert bakerst i køen.

Rabia understreker at det er et langsiktig arbeid å endre en kultur og tradisjon som på flere områder er kvinnefiendtlig. Samtidig har hun erfart at lovendringer kan komme raskt og fungere effektivt hvis religiøse ledere og andre samfunnsstøtter stiller seg bak.

LES MER: – Når Malala snakker, lytter folk

Bruker imamer

Selv har Rabia og kolleger i Kirkens Nødhjelp reddet flere hundre jenter og unge kvinner fra tvangsekteskap i Pakistan. De har gått i dialog med familiene og landsbylederne, og de har involvert mange hundre imamer som under fredagsbønnen argumenterer mot tvangsekteskap og for kvinners rett til arv.

– Folk vet at faren for straff er liten om de bryter forbudet mot barneekteskap. Hvis derimot imamen sier at dette er syndig og galt, at det kan føre dem til helvete, da virker det sterkere på mange, sier Rabia Wagar.

Hun advarer mot å sette likhetstegn mellom tvangsekteskap – som ofte omfatter barn – og arrangerte ekteskap der de potensielle ektefellene har et reelt valg og mulighet til å påvirke.

– Jeg skal selv gifte meg i januar, med en jevngammel mann som familien min har hjulpet meg å treffe. Han synes det er bra at jeg vil være yrkesaktiv og at jeg er en feminist som kjemper for kvinners rettigheter, smiler 30-åringen.

Følg oss på Facebook og Twitter

Like rettigheter

Hun vil at alle pakistanske jenter skal ha hennes muligheter til å ta utdannelse, til å påvirke valg av ektefelle, til å slippe sterke begrensninger i bevegelsesfrihet, til å få arbeid og inntekt.

– For noen pakistanske jenter er ikke dette mulig. Derfor er det så viktig med den modige kampen Malala fører, og som hun får Nobels fredspris i dag. Heldigvis fikk hun ikke prisen da hun var favoritt i fjor. Da ville mange i Pakistan avvist henne som en «vestlig agent». Siden har hun bevist at det er sine søstre i Pakistan hun kjemper for, sier Rabia Wagar.

Selv om hun er utålmodig og mener rettighetskampen går for sakte, så mener hun det går rett vei.

– I dag er ikke Pakistan et trygt land for Malala å vende tilbake til. Mye trist skjer, men også mye oppmuntrende. Det går sakte i riktig retning. En dag håper jeg Malala kan vende hjem til Pakistan og ta et stort lederansvar.