Vil bruke forbilder til å stoppe ekstremisme

– Det skrives og snakkes så mye om at innvandrerungdom ikke lykkes, at de sliter med å integreres og faller utenfor det norske samfunnet. Dette skaper mye pessimisme blant unge innvandrere, sier Yassine Arakia, lærer på videregående skole og bystyrerepresentant for Oslo Høyre.

LES OGSÅ: – Vær på vakt mot islam-monopol

Han mener vi må begynne å snakke mer om alle de som lykkes.

– Unge som tenker at «det er så vanskelig å få jobb, og jeg lykkes ikke her» er mer mottakelige for ekstreme budskap. Derfor er det så viktig å få flere til å snakke positivt om framtiden og om mulighetene til å lykkes, sier Arakia, som selv er født og oppvokst i Marokko.

Viktigere med Zlatan enn politikere

Et effektivt og enkelt tiltak mener han er å aktivt bruke gode rollemodeller for å få flere til å innse at de har svært gode muligheter til å lykkes her i landet. Med rollemodeller tenker Arakia på unge med innvandrerbakgrunn som har klart seg godt med karrierer og integrering, enten det er gjennom utdanning, idrett eller innenfor kultur. Mennesker ungdommen synes det er interessant å lytte til. Som eksempler nevner han fotballspillerne Tarik og Mohamed Elyounoussi, Omar Elabdellaoui, Abdurahim «Ibba» Laajab, rapperen Danny Maroc og legen Wasim Zahid.

Arakia mener eksempler som disse bør utnyttes i langt større grad av både politikere, media, og frivillige organisasjoner i møte med ungdommen.

– Ikke alle ungdommer er interessert i hva det står i Aftenposten, eller hva politikerne sier. De bryr seg mest om det er Zlatan eller Messi som har skåret flest mål, sier læreren.

– Hyggelig å være forbilde

Mohamed Elyounoussi (20), fotballspiller for Molde, synes det er veldig hyggelig at Yassine Arakia trekker ham fram som et eksempel på en god rollemodell for innvandrerungdom.

– Jeg prøver så godt jeg kan å være et godt forbilde for alle, men det er spesielt å være et forbilde for innvandrere også, sier Elyounoussi, som er fetteren til Tarik.

LES OGSÅ: Skape norsk islam?

Han føler ikke at han kan nok om det som skjer og rører på seg i samfunnet til å snakke direkte til ungdommer om oppvekst og muligheter. Derimot er han positiv til å dele av sine erfaringer om noen spør.

– Hvis jeg kan hjelpe ungdommer å få et annet syn på hvordan ting er, så er jo det positivt, sier han.

De siste årene har den unge fotballspilleren innsett at han er en person mange ser opp til. Han er veldig opptatt av å framstå som et forbilde, og oppfører seg deretter.

– Jeg er veldig bevisst på å ta meg god tid til å ta bilder eller skrive autografer. For jeg vet hvor mye det ville betydd for meg å få møte mitt store forbilde, sier han.

LES OGSÅ: – Imamer i Norge tar ikke opp temaer som appellerer til unge

To kategorier Syria-krigere

Arakias uttalelser stemmer godt overens med PSTs rapport fra juni i år, der det er gjort en analyse av hvem de norske Syria-krigerne egentlig er. Noen reiser for å oppnå status på annet vis enn gjennom utdannelse. Ifølge rapporten er disse «svært ressurssterke personer som tidligere har vært godt integrert i eget lokalmiljø». Samtidig peker PST på en annen gruppe personer av Syria-krigere. De som har hatt problemer med å finne sin plass i samfunnet siden ungdomstiden.

– De scorer lavt på utdannelse, og er dårlig tilknyttet arbeidslivet. De er ikke godt integrert eller tilknyttet det norske samfunnet, sa PST-sjef Benedicte Bjørnland til TV 2 i juni.

LES OGSÅ: Muslimer på TV får ofte rollen som skurk

På grunn av lav sosioøkonomisk status blir de mer sårbare for radikalisering, ifølge PST-rapporten.

Etterlyser forbilder unge vil høre på

Det er denne siste gruppen Arakia bekymrer seg for. Selv har han ikke møtt ungdom som ønsker å reise til Syria, men han har møtt noen få som viser tegn på å tilhøre ekstreme miljøer. Selv er han opptatt av å være et forbilde og trekke ungdommen i riktig retning.

– Vi kjemper en kamp vi ikke har råd til å tape. Vi må se bredere enn vi har gjort til nå for å forebygge, sier han.

Han skulle ønske at vi så mer til de gode rollemodellene i det offentlige ordskiftet og i media for å gjøre viktige problemstillinger som radikalisering og ekstremisme mer interessant for ungdommen.

– Dessverre er det bare politikere som meg selv, eksperter og enkelte sjeler som stadig vekk skal mene noe om det ene og det andre i alle sammenhenger, sier han.

Etterlyser norsk imam-utdannelse

Det samme mener han gjelder trosopplæringen ungdom får i moskeene. Mange imamer hentes fra utlandet, de snakker ikke norsk, og har lite kjennskap til norsk samfunn.

– De fleste imamer jeg kjenner er ikke 30 år lenger. Skal de ha en god dialog med ungdom, er alderen og kjennskapen til norske forhold viktig. Når noen fra et trossamfunn sier at de ikke kan få tak i imamer som snakker norsk, da lurer jeg på hvorfor det har blitt slik, sier Arakia.

Han etterlyser imamer med norsk bakgrunn som forstår samfunnet vårt, og mener det er på høy tid at vi gjør noe med utfordringen. Om det så er å gjøre som i Frankrike der imamer må gjennom et års introduksjonsstudie i språk og samfunn før de får lov til å jobbe.

– Det utdannes kristne prester gjennom det offentlige utdanningssystemet. Da bør man begynne å tenke i samme baner når det gjelder imamer. Kanskje kan vi om 10 – 15 år ha imamer i de fleste norske moskeer som er født og oppvokst i Norge, sier han.