Nyheter

– Vi kan ta imot 30 flere enn det vi alt hadde sagt ja til

Det sier sosial-
byråd i Bergen, Eiler Lund (Frp). Han synes det er rart at mange kommuner ikke har blitt spurt om å ta imot syke, syriske flyktninger.

Bergen, Trondheim, Oslo, Stavanger og Tromsø vil ta imot flere syke syriske flyktninger. Bergen og Trondheim har sendt brev til regjeringen om at avslaget til syke syrere fra i 
sommer må gjøres om.

«Politikk handler blant 
annet om å ta konsekvensen av etiske forpliktelser (...). Bystyret ber ordføreren ta kontakt med regjeringen med henblikk på å omgjøre vedtaket på de 123 kvoteflyktningene (...). Trondheim kommune vil ta imot sin andel av kvoteflyktningene», er den klare beskjeden til statsministeren fra bystyret i Trondheim.

LES OGSÅ: – Vi bør ta imot flere

Kan ta imot

I juni 2014 dro en kommisjon fra Norge til Tyrkia for å velge ut de siste overføringsflyktningene fra Syria som skulle tas med i kvoten for 2014. 123 av de syriske flyktningene som FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR) ville at Norge skulle ta imot, fikk 
avslag. Et flertall av avslagene ble begrunnet med at kommunene ikke hadde nok kapasitet til å ta imot flere syke flyktninger.

– Vi kan ta imot 30 flere enn det vi alt hadde sagt ja til. Vi har et godt apparat for å ta imot flyktninger i Bergen, også syke. Men vi har ikke fått noe svar fra justisministeren, sier sosial-
byråd i Bergen, Eiler Lund (Frp).

Vårt Land skrev torsdag at Faglig forum for kommunalt flyktningarbeid (FFKF) spurte sine 208 medlemskommuner om de var blitt spurt om å ta imot syke flyktninger. Av de 85 som svarte, hadde bare åtte blitt spurt.

– Det er merkelig, sier Lund.

LES OGSÅ: – Vi har ikke blitt spurt, det reagerer vi på

Endre vedtaket

SV jobber nå med å fremme et forslag i Stortinget om at vedtaket fra i sommer må endres. SVs forslag ble levert til behandling 21. oktober. Karin Andersen, SVs representant i Kommunal- og forvaltningskomiteen, mener det haster å få forslaget opp i Stortinget.

– Vi må få behandlet dette raskt, så vi kan gi de 123 syrerne 
beskyttelse, men det vil også 
være et viktig styringssignal fremover, sier hun.

Om forslaget skal gå gjennom, må de også få med seg regjeringens egne støtteparti, Venstre og KrF. Andersen mener det kan være mulig, selv om asyl- og flyktningpolitikken er en del av samarbeidsavtalen støttepartiene har med regjeringen.

– Mange fra KrF, Venstre og Arbeiderpartiet har vært tydelig ute og kritisert regjeringen for hvordan de har handlet i denne saken, så jeg har troen på at forslaget får flertall, sier Andersen.

LES OGSÅ: Syrias naboland trygler om mer hjelp

Endring i samarbeidsavtalen

Hun vet ikke om de svært syke syrerne som fikk avslag nå har fått komme til andre land. Uansett mener hun avstemmingen om forslaget vil få store konsekvenser. Om Venstre og KrF stemmer, mener hun det ligger an til en omkamp om setningen i samarbeidsavtalen mellom støttepartiene og regjeringen angående kvoteflyktninger: «Prioritere kvoteflyktninger med størst sjanse for vellykket integrering.»

– Med en slik avtale blir det bare de mest velutdannede og friskmeldte som får komme hit. Etter så tydelig kritikk forventer jeg at de tar den kampen med regjeringen, sier Andersen.

LES OGSÅ: Villig til å dø for krigens ofre

– Gledelig engasjement

Barne-, likestillings- og inkluderingsminister Solveig Horne sier hun er veldig glad for at det er sterkt engasjement i kommunene.

– I dag sitter det rundt 30 flyktninger med store bistandsbehov med lovlig opphold i norske mottak som Integrerings- og mangfoldsdirektoratet (IMDI) har forsøkt å finne bosted til lenge. Det er gledelig dersom kommunene nå mener de har kapasitet til å være med å bosette noen av disse, sier hun.

Horne sier hun vil ta be IMDI ta kontakt med de aktuelle kommunene førstkommmende mandag.

Les mer om mer disse temaene:

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg

Andreas W. H. Lindvåg er politisk reporter i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter