Professoren som fikk varme hender

– Jeg pleier å si, litt skøyeraktig, at det er en gave jeg fikk da jeg ble 50 år.

Jan-Olav Henriksen (53) sitter tilbakelent i en høy, svart kontorstol på kontoret hans i tredje etasje på Menighetsfakultetet. Veggene er tapetsert med faglitteratur fra golv til tak og vitner om en oppsiktsvekkende karriere: Bare 21 år gammel ble han teolog. Som 33-åring ble han professor. I dag har han dessuten en doktorgrad i filosofi og har gitt ut overveldende mange bøker og fagartikler.

At en tung akademiker opplever å ha evner som mange forbinder med karismatikk, nyreligiøsitet og alternativ medisin, er det flere som har reagert på med undring. Inkludert ham selv.

– Det kom som en overraskelse. Det må jeg si, sier Henriksen nøkternt, og bekrefter ryktet som har svirret rundt ham de siste tre årene: Mennesker opplever å bli friske eller bedre av hans såkalte «varme hender».

LES SVARET FRA PSYKOLOGEN: – Ingen kan helbrede

Boblet og prikket

Det var en bekjent av Henriksen – med de samme egenskapene – som først gjorde professoren oppmerksom på hans nye evner. Henriksen har gjennom forskning på blant annet englekontakt, varme hender og samtaler med de døde, fått et bredt kontaktnett av kristne som mener å ha fått spesielle egenskaper fra Gud.

– Hvordan merket du selv at noe var annerledes?

– Hendene mine ble brennende varme da jeg la dem på folk. Det boblet og prikket. Det har jeg aldri opplevd før, sier han, og utdyper:

– Hvis jeg i dag legger en hånd på en person som har vondt, kan jeg kjenne strenger av smerter opp gjennom armene mine. Er en person stresset, kjenner jeg stresset opp gjennom hele her, sier han, og drar pekefingeren opp langs underarmen.

– Da strammer det til.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Skepsis blant kristne

Fenomenet «varme hender» har skapt mye debatt etter at Joralf Gjerstad – også kjent som Snåsamannen – ble A-kjendis med boken «Snåsamannen – kraften som helbreder» (2008). Flere har stått fram og hevdet at de er blitt friske av den gamle snåsingens glohete håndspåleggelser. Men det har heller ikke manglet på kritikk.

«Kvakksalveri», «placebo-­effekt» og «lureri» er noen av karakteristikkene som har haglet.

Også blant en del kristne er skepsisen til slike fenomener stor.

– Ofte forbinder man slike evner og opplevelser med alternative former for religiøsitet, eller at dette bare skjer på spektakulære vekkelsesmøter hvor man kanskje lover mer enn man kan holde, sier Henriksen.

LES KOMMENTAREN: Uskikken med å tro på det bastante

Gave fra Gud

Likevel har helbredelser som ikke kan forklares medisinsk hatt en plass i deler av kristen tradisjon, mener professoren, som i fjor gav ut boken Uventet og ubedt sammen med Kathrin Pabst. I den fortalte 17 bekjennende kristne om deres erfaringer med paranormale ­fenomener.

– Det finnes mange mennesker i Norge som har varme hender, men de ønsker ikke for mye oppmerksomhet om dette. De foretrekker å virke i det stille i sine egne lokalmiljøer, sier han.

Selv noen av de mest kjente teologene i vår tid blir forlegne av å snakke om Jesu undere i Det nye testamentet, skriver Henriksen i sin siste utgitte bok, Tro som gjør seende. Evangeliet etter Bartimeus. Her tar han for seg ulike måter å tolke historien om den blinde, fattige tiggeren på. Ett av kapitlene er viet til selve underet: Jesus gav Bartimeus synet tilbake.

«Teologer i dag utelukker dem (undrene) ikke, men leter ofte etter diagnoser vi kjenner i dag som kan hjelpe oss å forstå hva evangeliene forteller om», skriver Henriksen i boken.

Selv ser han på sine varme hender slik:

– For meg er det en gave fra Gud, sier han.

LES OGSÅ: Healer: Velkommen etter

Mener Gud helbreder

Med sine nærmeste har Henriksen vært åpen om sine evner siden han fikk dem. Etter hvert har også flere av hans kollegaer fått nyss om det.

– De synes både det er morsomt og fint. «Også du, da. Det hadde jeg ikke trodd», er en reaksjon jeg ofte får.

Henriksen ler.

– Mange spør meg hvordan det er å stå i et tungt akademisk miljø og ha slike evner. Men det som kjennetegner god, akademisk virksomhet er at man er åpen om ting man ikke forstår. Det er ikke slik at det man ikke forstår ikke eksisterer.

– Gud helbreder i dag?

– Ja, det har jeg selv erfart.

LES OGSÅ: Pinseleder: Halleluja!

En egenskap

Jesu helbredelser trenger imidlertid ikke stå i motsetning til det vi vet om naturlovene, mener professoren.

– I stedet kan fortellingene vise at Jesus hadde en dypere kjennskap til hva slags lover vår kropp virker etter – særlig når det gjelder forholdet mellom sinn og kropp. Kanskje var det dette som gjorde Jesus til en mer effektiv helbreder enn legene i hans samtid. Men det er ikke alt legevitenskapen kan gi svar på – i hvert fall ikke ennå, sier han.

Ved å se på Jesu undere på denne måten unngår man en todeling av virkeligheten: En naturlig og overnaturlig del, hvor Gud har mest med den siste biten å gjøre, peker Henriksen på i boken om Bartimeus.

– Gud er en del av vårt dagligliv og vår verden – og han virker i den. Selv ser jeg på varme hender som en egenskap jeg har fått til å formidle evangeliet. På samme måte som han har gitt meg stemmen til å forelese.

Selv helbredet

At mange såkalte helbredelser kan forklares med placeboeffekt, utelukker ikke Henriksen.

– Til det pleier jeg å si: «So what?» Mennesker blir jo friske. Samtidig er det en del tilfeller du ikke kan foreklare med placebo. Det har jeg selv opplevd.

– Hva slags sykdommer og plager har du opplevd har forsvunnet?

– Noen eksempler er betennelser, smerter i muskler og ledd, noen ganger forkjølelser, mageplager og andre typer smerter.

Selv har han også opplevd å bli frisk på det han beskriver som « ekstraordinært vis».

– I julen i fjor fikk jeg akutt vondt i ryggen. Jeg oppsøkte en med varme hender. Etter en halvtime var smertene borte.

– En innvending mot helbredelser er at det bare er usynlige smerter som forsvinner. Hvorfor ikke en avkappet fot? har ateisten og religionskritikeren Richard Dawkins spurt.

– Det er et utrolig billig poeng. Hvordan forestiller han seg at en avkappet fot kan helbredes? Mennesker er ikke laget slik at føtter vokser ut igjen. Dawkins spørsmål antyder at helbredelse er noe overnaturlig. Det tror ikke jeg. Helbredelse er en del av det som Gud har muliggjort i skaperverket, hvor for eksempel varme hender kan trigge prosesser som leger en plage mer enn noe annet. Men jeg får spørre Dawkins tilbake: Hvis du ikke kan se smerte – og det kan du ikke, finnes den ikke?

Ingen erstatning for lege

Henriksen får jevnlig forespørsler fra mennesker som har smerter. Noen ganger drar han på hjemmebesøk til folk. Én gang i uken åpner han og kona Hilde Marie Aarflot dørene hjemme i løpet av et bestemt tidsrom. Hun er utdannet prest og sjelesørger, og ofte virker de sammen: Hun som en samtalepartner, han med sine håndspåleggelser.

– Fysiske plager er ofte del av en helhet, sier han.

– Opplever du at de blir friske?

– Det gjør jeg, men det er ikke alltid folk blir friske og det er ikke alltid de blir friske med én gang. Men dette er i hvert fall noe som lindrer.

– Hvis jeg hadde hatt en plage, så kunne du lagt hendene dine på meg nå?

– Ja, det ville tatt litt tid, men du ville kjent en varme som du aldri før har kjent.

– Er det ikke en fare for at syke oppsøker mennesker med slike evner i stedet for å kontakte en lege?

– Jo, og det er et problem. Dette er ingen erstatning for å gå til legen. Det er dessuten sjelden er en kjapp løsning – ofte må man gjøre det over tid. Og jeg synes de som driver med slik praksis må gjøre det klart at det er ingen garanti for at det virker. Jeg understreker alltid disse tingene.

– Men hvorfor er det slik at Gud helbreder bare noen?

– Jeg har ikke noe godt svar på det, selv om jeg gjerne skulle hatt det. Jeg synes også det er anfektende at mennesker som er sterkt belastet ikke får oppleve det som blir andre til del. Vi har hverken forklaringer på hvorfor folk blir helbredet eller hvorfor folk ikke blir det. Det viktigste er at vi ikke gjør helbredelser til en del av et system og noe vi har kontroll over.

Har glemt kroppen

I fjor skrev Vårt Land om at nyåndeligheten er på frammarsj i Den norske kirke. «Det er like mye nyåndelighet blant medlemmer i Den norske kirke som hos dem som ikke er medlemmer», sa forsker Pål Ketil Botvar i Stiftelsen Kirkeforskning.

Henriksen har forståelse for at også kristne oppsøker nyreligiøse retninger hvor healing og varme hender tilbys. Men helbredelse trenger ikke å overlates til de nyreligiøse, mener han.

– Protestantisk teologi har bidratt til en dualisme hvor det har blitt et skarpt skille mellom kropp og sjel. Kristentroen, det du har i hodet, er blitt viktigst. Men ved å konsentrere seg om dette har man glemt det som også er viktig for alle, nemlig at vi lever med en kropp som vi har våre utfordringer med.

– Hvor skiller kristen healing og nyåndelig healing lag?

– I kristen sammenheng får helbredelse en bestemt betydning – det blir tegn på Guds rike. Jeg har to kriterier for å teste om noe er greit eller ikke: 1. Hva gjør dette med din tro på Jesus? 2. Hvordan gir dette deg nye vilkår for tro, håp og kjærlighet? Hvis det tar fra deg tro, håp og muligheten til å leve i tro, tillit og åpenhet, så er det feil, sier Henriksen, som etterlyser et evangelium også for kroppen:

– Mennesker har ekstraordinære opplevelser i dag. Det finnes masse antropologisk forskning på slike erfaringer. Hvorfor skulle ikke da vår kultur være mer åpen for det, inklusive Den norske kirke? Gud bruker den verden han har skapt til å fremme tro, håp og kjærlighet. Varme hender er en del av det, sier han.