Norge har halvert barnefattigdom

Norge kommer særdeles godt ut i en ny rapport fra FNs barnefond Unicef om barnefattigdom. Rapporten ser på utviklingen i verdens 41 rikeste land i kjølvannet av finanskrisen i 2008.

LES INTERVJU MED SV-LEDEREN: – Mye arbeid gjenstår

Halvering

Ifølge Unicef er ingen andre rike land i nærheten av Norge som hadde drøye 5 prosent fattige barn i 2012. Neste på listen er Finland med nær 9 prosent fattige, mens resten ligger over 10-tallet, med Hellas helt oppe i 40 prosent fattige barn.

– For norske barn er dette en svært gledelig utvikling. Det er oppsiktsvekkende at andelen barn som vokser opp i absolutt fattigdom i Norge er nesten halvert på fire år, sier juridisk rådgiver Ivar Stokkereit i Unicef Norge.

Han mener rapporten er et nyttig supplement til tall fra Statistisk sentralbyrå (SSB) om økende relativ fattigdom i Norge.

Ifølge SSB var det en økning fra 67.000 fattige barn i 2006 til over 78.000 i 2012, eller rundt 8 prosent av alle barn under 18 år. Økningen skyldes ikke at flere fattige har fått mindre å rutte med, men at de rikeste og den store middelklassen har hatt en enda raskere velstandsvekst enn fattige familier.

LES OGSÅ: KrF vil stanse kutt i uføres barnetillegg

Norsk lyspunkt

Unicef-rapporten trekker Norge fram som et av lyspunktene i kampen mot barnefattigdom:

• De siste årene er andelen fattige barn i Norge nær halvert, fra 9,6 prosent i 2008 til 5,3 prosent i 2012.

• Ingen andre kan vise til en prosentmessig like sterk framgang, selv om også Australia, Chile, Finland, Polen og Slovakia har hatt en meget god utvikling.

• Norge utmerker seg i europeisk sammenheng ved at fattigdommen i innvandrerfamilier bedret seg raskere enn i resten av den fattige befolkningen fra 2008 til 2012.

• Norge kommer sammen med Nederland, Luxembourg og Island best ut av de 41 rikeste landene på statistikken over andelen unge som i 2013 var i utdanning, arbeid eller opplæring.

• Andelen unge uten utdanning og arbeid økte imidlertid fra 4,1 prosent i 2008 til 5,6 prosent i 2013, slik at Norge bare havner midt på treet når det gjelder utviklingen i disse årene.

LES OGSÅ: Fattige barn skammer seg

Økte inntekter

Forsker Axel West Pedersen ved Institutt for samfunnsforskning sier at Unicef-rapporten først og fremst viser at fattige barnefamilier i Norge har hatt en god vekst i sine realinntekter etter finanskrisen.

– I motsetning til i mange andre rike land har ikke barn i fattige norske familier fått det materielt sett dårligere etter at finanskrisen satte inn. De har tatt del i velstandsveksten, om enn ikke like raskt som den store middelklassen, sier Pedersen.

– Kan de rødgrønne ta æren?

– I så fall primært fordi det i kjølvannet av finanskrisen ble ført en vellykket makroøkonomisk politikk, som også bidro til å skjerme fattige barn mot en inntektsnedgang de ellers kunne fått.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Forsiktig politikk

Ut fra de rødgrønne løftene fra Soria Moria er Pedersen mindre imponert over de spesifikke tiltakene rettet mot fattige familier. Han mener det ble gjort en del positive ting, men ikke de store reformene.

– På den annen side gjorde de rødgrønne heller ikke så mye galt på dette området.

Når SSB kan vise til en økning i antall fattige barn i perioden, mener Pedersen det hører med i bildet.

– De fattigste har fått det bedre, men sammenlignet med den sterke inntektsveksten i resten av befolkningen har de fattigste sakket ytterligere etter.

LES OGSÅ: Hareide viser ryggen til nesten alt

Innvandrere

Norge hadde en relativt sterk nedgang i fattigdommen i innvandrerfamilier fra 2008 til 2012. I motsatt ende av skalaen har barn av innvandrerfamilier i Hellas, Island, Slovenia og Litauen fått det betydelig verre. I Hellas økte fattigdomsraten blant innvandrerbarn med hele 35 prosentpoeng, mot mer beskjedne 15 prosentpoeng blant alle andre barn.

I nesten alle de 41 landene har eldre opplevd en langt større framgang enn barn i kampen mot fattigdom siden 2008. Det gjelder også i Norge.

Norge utmerker seg ikke når befolkningen blir spurt om sin egen opplevelse av økonomiske problemer, daglig press, tilfredshet med livet og barns muligheter. Her var utviklingen i Norge fra 2007 til 2013 delvis negativ, der to av de fire indikatorene gikk i feil retning.