Konsekvensen kan bli en utmeldingsbølge

Erfaringene fra Sverige og Danmark, gir grunn til å frykte konsekvensene av medlemsfinansiering i Norge, sier Ulla Schmidt, professor ved Det teologiske fakultet og forsker ved Stiftelsen Kirkeforskning.

– I Sverige fikk de en utmeldingsbølge etter at de innførte medlemsavgift. I Danmark, der de har innført kirkeskatt, var skatten en medvirkende årsak til at medlemmene forlot kirken, forklarer Schmidt.

LES OGSÅ: Widvey sprer uro om kirkebetaling

Forsterker medlemsfall

Kirkeforskeren, som har forsket på forholdet mellom stat og kirke gjennom flere år, ser nabolandenes erfaringer som relevante for den norske debatten:

– Det er ikke gitt at man vil se det samme mønsteret i Norge, men det er nok noe som tyder på at en medlemskontingent ytterligere vil kunne forsterke et medlemsfall i kirken, sier hun.

Utløsende trigger

Samtidig understreker hun at utmeldingsbølger, av typen som skjedde i Sverige, ikke kun skyldes økonomi:

– En kirke-avgift alene vil ikke nødvendigvis få folk til å melde seg ut. Men dersom man allerede har en løs tilknytning til kirken og går i tanker om å melde seg ut, kan medlemsavgiften være utmeldings-triggeren, sier forskeren.

– Medlemsavgift vil heve dørterskelen

– Kirken bør ha lav terskel for å komme inn. En medlemskontingent i kirken vil i stedet heve den terskelen, sier Trygve Slagsvold Vedum, leder av Senterpartiet.

Gårdbruker og politiker Vedum frykter at medlemsfinansiering vil rasere folkekirkens økonomiske grunnlag:

– Å svekke systemet vi har i dag, vil skape mindre forutsigbar finansiering, og gjøre at kirken taper inntekter. På sikt vil det gå utover samfunnsrollen og de viktige fellesfunksjonene kirken fyller i dag, mener Vedum.

Flere dimensjoner

Sp-lederen frykter både for kirkebygg og for folkekirken som institusjon:

– Kirkebyggene er landets viktigste kulturinstitusjoner. De rommer våre fremste kulturskatter. Hvis staten gradvis skal trekke seg mer ut, og privat finansiering skal mer inn, vil presset på å legge ned kirker bli veldig stort, tror Vedum.

Kulturforvalter

Han mener betydningen av kirken strekker seg langt utover den enkeltes personlige tro:

– Den norske kirke har mange viktige samfunnsfunksjoner: I det private bruker vi den til å markere livets viktigste dager, og samtidig forvalter den vår felles kulturarv og spiller en unik rolle ved nasjonale hendelser, spesielt ved sorg. Både ved hendelser som 22. juli, eller ved ulykker i lokalsamfunnet, er kirken det store, og nødvendige samlestedet.

LES OGSÅ: Lover fortsatt penger til kirken

LES OGSÅ: Mer frihet, samme støtte

Forberedt på debatt

Svein Arne Lindø i Kirkerådet mener Den norske kirke må forberede seg på debatt om kirkefinansiering.

– Jeg regner med at det kommer en slik systemdebatt etter 2017, når vi er over i neste fase 
i stat/kirke-prosessen. Da vil sikkert kirkemedlemsavgift eller tros- og livssynsavgift som alternativ til dagens kommunale og statlige bevilgningsøkonomi, bli et tema, sier Svein Arne Lindø, 
leder i Kirkerådet.

Skuffet

Han er skuffet over regjeringens kirkebudsjett. Kirkerådet hadde bedt om 60,5 millioner til omstilling i forkant av at ansvar og oppgaver skal overføres fra staten til kirken i 2017, men fikk ingenting.

Direktør Øystein Dahle i Kirkelig arbeidsgiver- og interesseorganisasjon mener kulturminister Thorhild Widvey gir «uklare, tvetydige og urovekkende signaler om det statlige finansieringsansvaret for folkekirken».

– Deler du uroen og bekymringen, Lindø?

– Jeg slutter meg helt og fullt til KAs kritikk av kirkebudsjettet og manglende midler til omstilling. Jeg forstår uroen for hvordan kirkeøkonomien vil utvikle seg fremover, men på kort sikt føler jeg meg rimelig trygg ut fra uttalelser fra kulturministeren om at dagens finansieringsordning skal videreføres.

– Hvor lenge?

– I prinsippet fram til neste stortingsvalg.

Følg oss på Facebook og Twitter!

Til debatt

Kirkerådsleder Lindø peker på den gjeldende grunnlovsparagrafen der det heter at «Den norske kirke forblir Folkekirke, og understøttes som sådan av staten». Han mener likevel at kirken må ruste seg til debatt om alternativer til dagens system med bevilgninger via stat og kommune.

– Hvordan stiller du deg til innføring av kirkeskatt eller medlemsavgift til Den norske kirke?

– Jeg har tidligere uttalt meg kritisk til noe slikt, men jeg tenker at en tros- og livssynsavgift som gjelder for alle norske borgere, kan være en brukbar vei å gå. Men jeg ser også mange gode sider ved dagens finansieringsordning, svarer Svein Arne Lindø.

Skremt av 
svensk ordning

Dag Nygård i Norges Kristne Råd advarer mot en ordning der man sparer penger på å melde seg ut av kirken.

– En ordning som gir økonomiske insentiver til å melde seg ut av Den norske kirke eller andre trossamfunn er ikke å anbefale. Sporene fra Sverige skremmer, sier Nygård.

Gjennom skatt

– Hvordan skremmer sporene fra Sverige?

– Der så man en tendens til at personen med høyest inntekt i husstanden, som oftest mannen, meldte seg ut Svenska Kyrkan og på den måten sparte flere tusen kroner i kirkeskatt per år. Det betød at familien beholdt retten til kirkelig betjening ved at den andre forsørgeren opprettholdt kirkemedlemskapet, svarer Nygård.

Han er spesialrådgiver i Norges Kristne Råd (NKR) og tidligere medlem i det regjeringsoppnevnte Gjønnes-utvalget som utredet stat/kirke-forholdet mellom 2003 og 2006. Nygård var generalsekretær i det tidligere Norges frikirkeråd.

– Hvordan mener du at tros- og livssynssamfunns virksomhet bør finansieres?

– I utgangspunktet bør kostnadene ved virksomheten bæres av trossamfunnenes medlemmer. I en viss forstand har det vært praksis i Norge helt fra den tid da statskirken hadde absolutt monopol på religiøs virksomhet i landet. Bidraget ble krevd inn gjennom skatten. Senere har man hatt ulike ordninger for å kompensere individuelt eller kollektivt for medlemmer av andre tros- og livssynssamfunn. Disse har i varierende grad medlemmenes frivillige bidrag som hovedinntektskilde.

Grunnlov

– Hva mener du om kirkemedlemsavgift, livssynsskatt eller annen ordning for medlemsfinansiering av Den norske kirke?

– Flertallet i Gjønnes-utvalget, inkludert meg selv, mente dagens ordning av pragmatiske grunner bør bestå. Statens ansvar for Den norske kirke er i grunnloven begrunnet i dens historiske særstilling som «folkekirke», mens tilskuddene til øvrige tros- og livssynssamfunn er begrunnet i likebehandlingsprinsippet, sier Dag Nygård.