Etter at pave Frans tok plass som overhode for alle verdens katolikker har det blåst en varm, reformatorisk bris gjennom internasjonale medier. Vårt Land har skrevet at 200 biskoper denne uken la frem en foreløpig rapport som ifølge flere store, internasjonale aviser ber kirken endre sin holdning til homofile, ugifte og skilte par. Rapporten kommer fra den såkalte ekstraordinære synoden med familien som tema.
– Synoden er en del av et pågående arbeid, og dokumentet vi la fram mandag, er ikke en endelig lære om Den katolske kirkes syn på familien, presiserer Federico Lombardi, pressesjef i Vatikanet, ifølge Vatikanradioen.
Spørsmål om Jesu guddommelighet, menneskelighet og opphav er noe av det som har stått på agendaen i løpet av 2.000 års møtevirksomhet i Den katolske kirke, sammen med strid om jomfru Marias rolle som «Guds mor».
Selv om kirkens syn på homofili og gjengifte ikke vil bli endret under det pågående møtet i Vatikanet, har kirkemøter endret, bekreftet og videreutviklet sentrale deler av teologien opp gjennom årene.
Ordene synode og konsil har vært brukt om hverandre som synonymer til kirkemøte, men konsil er i dag mer en betegnelse på spesielt store møter der kirkeledelsen kommer sammen.
Voldsom strid
I 312 godkjente den romerske keiser Konstantin kristendommen, og kirken ble en dominerende faktor i Romerriket.
Det første kirkemøtet ble avholdt i 325 i Nikea. Om lag 300 ledere samlet seg til et avgjørende møte. Foranledningen var voldsomme stridigheter om hvem Jesus Kristus egentlig var: Arianismen var en bevegelse som stod for en avvikende teologisk tolkning der man mente at Jesus ikke var Gud. Keiseren grep inn og sammenkalte biskopene for finne ut hvem som hadde rett.
Konsilet slo fast at Jesus Kristus ettertrykkelig er Guds enbårne Sønn, sann Gud av den sanne Gud. Dette ble oppsummert i det man kjenner som Den nikenske trosbekjennelse.
I tillegg behandlet også konsilet spørsmål om de kirkelige strukturer, geistlighetens plass og verdighet, offentlig bot, gjenopptagelse av frafalne og liturgiske forskrifter, ifølge Gunnar Wicklund-Hansen, tidligere leder for pastoralrådet i Oslo katolske bispedømme.
Brennbart. Teologi og politikk hang nøye sammen på 300-tallet. En teologisk usikkerhet i østlige områder av Romerriket fikk den østromerske keiser, Theodosius, til å kalle sammen biskopene til et nytt konsil i 381. Denne gangen i Konstantinopel, og temaet var det brennbare spørsmålet om hva Den hellige ånd er. Dette resulterte i en ny trosbekjennelse: Den nikensk-konstantinopolitanske, som slo fast både Jesu og Den hellige ånds guddom.
I år 431 sammenkalte keiser Theodosius II til det tredje konsilet. På invitasjonslisten sto alle biskoper i øst og vest, og nok en gang var en teologisk krangel om Jesus Kristus sentral. Stridens kjerne var relasjonen mellom Guds sønns guddommelige og menneskelige natur. Hva kom de fram til? Jo, det ble definert at Jesus Kristus er Gud og menneske i én person og at Maria derfor kan bli kalt «Guds mor» (theotokos).
Billedstorm
Det skal ha vært pave Leo I som sørget for at keiser Marcian kalte sammen til et fjerde konsil i Khalkedon (som i dag er en bydel i Istanbul) i 451. Årsaken var en ny, teologisk avvikende lære som gikk ut på at når den menneskelige og den guddommelige natur ble forenet i Kristus, ble den menneskelige utslettet. Men bakteppet var preget av konflikter mellom pave og keiser, rivaliserende patriarkater og ulike nasjonale interesser, skriver Gunnar Wicklund-Hansen på hjemmesiden til Den katolske kirke i Norge.
Det ble også sammenkalt til konsiler i 553 og 680, men vi skal stanse opp ved det syvende konsil som fant sted i Nikea i 787. I forkant av konsilet fikk kristne i Midtøsten og Nord-Afrika sterk kritikk fra muslimer for sin bruk av religiøse bilder, som er forbudt i muslimsk sammenheng. Keiser Leo III satte i gang en billedstorm for å ødelegge alle ikoner, og det kom til blodige sammenstøt. Konsilet avgjorde at siden Gud var blitt menneske i Kristus, er det også tillatt å lage bilder av ham.
Korstog
På konsilet i Clermont i Frankrike i 1095 deltok både geistlige og lekmenn. Pave Urban IIs tale, som tok for seg ulik misbruk av kirken, skal angivelig ha utløst det første korstoget som blant annet skulle gjenerobre Jerusalem og Det hellige land fra muslimene.
Etter den store splittelsen i 1054, der Den romersk-katolske kirke (Roma) og Den ortodokse kirke (Konstantinopel) skilte lag, kalte pave Callixtus II i 1123 inn til det første av fem kirkemøter som ble avholdt i Lateranpalasset. En av de store stridighetene var hvem som skulle utnevne biskopene. Konsilet vedtok også 22 dokumenter som regulerte kirkelig disiplin, blant annet et forbud mot at prester kunne gifte seg.
Ufeilbarlig
Konsilet i Trient viste seg å bli en langdryg affære med 25 sesjoner i perioden 1545-1563. Hovedbakgrunnen for konsilet var den protestantiske reformasjonen og behovet for reform eller motreform innenfor Den katolske kirke.
Vatikankonsilene er to kirkemøter avholdt med nær 100 års mellomrom i Vatikanstaten i Roma. Det første ble avholdt i 1869-1870 og de vedtok dogmet om pavens ufeilbarlighet når han uttaler seg ex cathedra, altså i spørsmål som gjelder tro og moral. Det skjedde ikke uten bråk, og en liten gruppe brøt med Roma og dannet Den gammelkatolske kirke.
2. Vatikankonsil er det såkalte 21. felleskirkelige kirkemøte og ble holdt i fire sesjoner i 1962-65. Der var 2.800 biskoper og klosterledere samlet. Konsilet forkastet ingen gamle dogmer, men vedtok heller ikke noen nye læresetninger. Imidlertid godkjente det og førte videre en sterk fornyelse i Den katolske kirke.
Kilder: Gunnar Wicklund-Hansen, NTB, BBC, www.katolsk.no, www.snl.no, www.wikipedia.no.