Nyheter

Norske myndigheiter får refs frå britisk organisasjon

– Vi vonar Norge vil støtte menneskerettane, ikkje bryte dei, seier Kevin Lo ved Reprieve.

Stortinget har vedteke retningsliner som seier at Oljefondet ikkje skal investere i selskap som «produserer våpen som ved normal anvendelse bryter med grunnleggende 
humanitære prinsipper». Difor har Finansdepartementet, etter råd frå Etikkrådet, beordra utsal av selskap som produserer atomvåpen, antipersonellminer og klasevåpen.

Ikkje godt nok, meiner den britiske organisasjonen Reprieve, som mellom anna representerer offer for droneåtak og deira familiar.

LES SAKEN: Oljefondet tener på dronedrap

Drep sivile

For: Ei kartlegging frå den amerikanske presseorganisasjonen Bureau of Investigative Journalism viser at droneåtak mot påståtte terroristar i Somalia, Jemen og Pakistan drep svært mange uskuldige sivile. Godt over 4.000 sivile kan vere drepne som følgje av droneåtak i dei tre landa i perioden 2004-2014.

Reprieve, som har sett nærare på Oljefondets investeringar i droneindustrien, minner Stortinget og regjering om at fondets retningsliner seier at ein ikkje skal investere i selskap der det er «uakseptabel risiko for at selskapet medvirker til, eller selv er ansvarlig for grove eller systematiske krenkelser av menneskerettighetene , alvorlige krenkelser av individers rettigheter i krig eller konfliktsituasjoner , eller andre særlig grove brudd på grunnleggende etiske normer».

– Dessverre har ikkje desse flotte setningane nokon praktisk betydning, seier juridisk rådgjevar Kevin Lo i Reprieve.

LES OGSÅ: – USAs dronekrig bryter folkeretten

Gjekk ut

I fjor selde Edinburgh University seg ut av Ultra Electronics Holdings, eit av droneselskapa Oljefondet også eig aksjar i. Etter press frå studentorganisasjonar og Reprive sa universitetet nei til å støtte opp om USAs droneprogram.

– Oljefondet kunne gjort same vurdering som universitetet, meiner Lo.

I 2012 utfordra Reprieve Etikkrådet, som vaktar Oljefondets investeringar. Burde ikkje droneselskapa vere omfatta av retningslinene som forbyr slike investeringar? Svaret var nei, viser brevet Etikkrådet sende Reprive. Droner er ikkje med på forbodslista då «normal bruk» av dei ubemanna flya ikkje blir definerte som brot på «humanitære prinsipp».

Kevin Lo i Reprieve meiner dette viser at det er eit smetthol i retningslinene til Etikkrådet – og at dette smettholet gjer at Norge kan tene pengar på dronekrig.

– Vi vonar Norge vil støtte menneskerettane, ikkje bryte dei, seier Lo. Reprieve meiner Stortinget må tette smettholet.

LES OGSÅ: USA vervar krigspilotar på guterom

Les mer om mer disse temaene:

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen

Bjørgulv K. Bjåen er journalist i nyhetsavdelingen i Vårt Land.

Vårt Land anbefaler

1

1

1

Annonse
Annonse

Les dagens papirutgave

e-avisen

Mer fra: Nyheter