Nyheter

– For enkelt å gi Frp skylden for radikalisering

Radikale ekstremister bryr seg ikke om hva Frp mener om muslimer, ifølge forfatter Lars Akerhaug.

Journalist og forfatter av Norsk Jihad, Lars Akerhaug, provoseres over utspillene til islamforskerne Lars Gule og Nora S. Eggen i fredagens Vårt Land.

– Jeg syns det er skuffende. Dette blir for enkelt, sier Akerhaug.

«Veldig spesielt». I gårsdagens Vårt Land hevdet Gule og Eggen at Fremskrittspartiets retorikk om muslimer og islam har bidratt til radikalisering av muslimer i Norge. Forskerne fikk støtte fra Kjell Lars Berge, språkprofessor ved Universitetet i Oslo, som fremhevet at Frp har støttet seg til et veldig stereotypt bilde av muslimer.

Akerhaug, som regnes som en av ekspertene på islamsk ekstremisme i Norge, omtaler forskernes utspill som «veldig spesielt».

– Frp har sagt mye dumt gjennom årenes løp, men å gi Frps språkbruk noe skyld for det her blir for enkelt. Jeg kan ikke se at forskerne har empiri, sier han.

LES OGSÅ: Frp: – Meningsløs kritikk

Eget valg. Akerhaug synes det er rart å trekke Frp-språket inn i debatten. Hans erfaring, etter samtaler med norske islamister, er at de ikke er så opptatt av forskjellene mellom de politiske partiene.

– Norske islamister skiller ikke mellom en Ap-politiker og en Frp-politiker, men ser Vesten i seg selv som en fiende av islam. Da synes jeg det er spesielt å antyde at det er Frp som har skapt dette islamistmiljøet, sier Akerhaug.

Er det egentlig noen motsetning mellom det Eggen og Gule sier, og det du sier nå?

– Ja, fordi forskerne legger til grunn en offerrolle, at ekstremistene først og fremst er motivert av å ha blitt behandlet dårlig i det norske samfunnet.

Sånn er det ikke, mener Akerhaug. Han mener at mange av ekstremistene er godt integrerte og at de sier selv at de har det bra i Norge. I tillegg peker han på at det er mange konvertitter blant de som har reist til Syria.

– Men er dette egentlig et spørsmål om de har hatt det bra eller ikke bra? Ifølge Eggen og Gule handler dette mer om identitet og en følelse av å stå utenfor.

– Det er klart det handler om identitet. Men det er ikke det norske samfunnet som har isolert dem, denne gruppen har selv valgt å tre ut. De er ikke ofre. Istedet har de valgt en identitet der de kan oppleve seg selv som mektige og føle seg som del av et felleskap.

– Du er ikke enig i at Gule og Eggens beskrivelse av at storsamfunnets måte å definere muslimer gjør «muslimrollen» veldig trang?

– Dette er tøvete. Hvis det var sånn, hvorfor er det da en så høy andel konvertitter i det norske ekstremistmiljøet? Og hvorfor er det da så mange som har hatt en så normal oppvekst, med norske venner og en lovende framtid, men velger å dra til Irak og Syria i kamp?

– Mer enn politisk retorikk. Akerhaug får støtte fra Anne Stenersen ved Forsvarets forskningsinstitutt (FFI). Hun mener det er mer enn politisk retorikk som spiller inn i radikaliseringen av muslimer.

– Det er mange veier inn i ekstreme grupper. Det er svært få som radikaliseres på egen hånd. Sosiale gruppeprosesser og karismatiske ledere er ofte viktigere, sier hun.

Hun tror likevel at innvandringsfiendtlig politikk kan ha en forsterkende effekt.

– Men det gjelder heller ting som forbud mot hijab eller minareter. Retorikk i seg selv er ikke nødvendigvis så viktig, tror hun.

Åpen norsk debatt. Stenersen tror ikke en polarisering av islam og muslimer, som Gule og Eggen framhever, er en utløsende faktor i radikaliseringen.

– Man kan jo spørre: Hva er alternativet? Skal man legge lokk på noen type ytringer? spør Stenersen.

Stenersen mener den norske samfunnsdebatten om islam er usedvanlig åpen.

– Det har slått meg de siste dagene. Vi har sett en sterk, offentlig reaksjon på Ubaydullah Hussain-intervjuet. Mange muslimske grupper går ut og fordømmer dette. Det er noe man kanskje ikke hadde sett så tidlig i andre land. Nå kommer det klart fram at de aller fleste norske muslimer er motstandere av ekstremisme, sier hun.

Vårt Land anbefaler

Mer fra: Nyheter